Tirsdag på Mallorca

1204031146 Mallorca. Vi kom hit i går kveld, og nå ser jeg ut på haven til L&H. Det er enda tidlig vår på Mallorca, men frodig. Lysegrønne knopper på trærene, noen nølende knopper på druerankene som henger over inngangspartiet. Fremdeles bare 19 grader i svømmebassenget, morgenluft som krever etpar lag med ullgensere, og fuglesang. Jeg våknet av hanegal i dag morges, og lå flere timer i døs mens hanen bekjentgjorde morgenen og jeg kjente på den murrende hodepinen etter litt for mye vin.
Flyturen fra Torp flyplass gikk smertefritt. Vi er enda ikke helt vant til å reise med rullestol, men hvis vi alle var så snille mot hverandre som folk er når de møter noen i rullestol, ville verden vært et bedre sted å være. Vi slapp å betale for ekstra baggasje, fikk gå først ombord i flyet, og alle smilte vennlig. H rullet A rullet ut til trappen opp til flyet, og med rolige, utstøe skritt, kom A seg opp trappen for egen regning. Jeg holdt stokken, og puten til rullestolen. Vel inne i flyet sovnet jeg lenge før takeoff, og rakk å se en film med Tom Hanks -- tekstet på norsk -- men uten headset, før vi landet.
På bakken i Palma fikk vi vente til alle hadde forlatt flyet før vi ble hentet. Spanjolene kom med en egen spesialbygget rampe som gjorde at de kunne rulle A rett av flyet og rett inn i en buss som kunne heve og senke seg. Vi ble så kjørt til en egen inngang, gikk gjennom en passkontroll uten noen andre enn oss, og ble deretter rullet frem til baggasjebåndet hvor baggasjen vår allerede hadde ankommet før oss.
Jeg ble nok grundig lurt ved leie av bil. Tiltross for at jeg hadde fått en pris garantert på internett på forhånd, insisterte de på å gi meg en annen pris.
- Det er høysesong, løy de glatte mannen som betjente meg. Dessuten, vi tar ikke amex. Han hadde en endagers sjeggstubb. -- med Amex det er så vanskelig for oss å få ut penger hvis noen krasher, forklarte han.
Våre venner hadde gitt oss en glimrende kjøreanvisning, og vi ankom dem ved halv ti tiden. H hadde laget mat, en kyllinggryte, og L tro til med kald Cava som smakte fortreffelig. Vi ble sittende ute til klokken var ett og snakket om livet og hvordan alle hadde hatt det siden sist. A drakk forsiktig, ett glass vin, og da vi la oss sovnet hun nesten før jeg rakk å si god natt. Det hadde vært en lang dag.
Nå har vi spist frokst. Tiltross for at klokken er tolv, galer hanen. L og jeg har syklet til bakeriet i nabolaget, langs en lang murvegg hvor L har hilst på spansk, forbi en innhegninger med kveg, hvor L pekte på små nyfødte kalver. Vi syklet gjennom smale gater, og tilslutt, med Ls sønn bak, handlet vi frokostvarer -- juice, egg, brød, smør, omelettingredienser, som jeg betalte for.
Nå sitter jeg på vårt soverom, skrivende, litt småtrøtt, uten noen planer for dagen annet enn å ta livet med ro. A snakker med R, moren til L og vi er på vår andre kaffekopp. Vi skal være her i tolv dager. Uten skinner solen, fuglene synger, hanen galer fremdeles, og jeg hører As stemme, Ls stemme, jeg kan se S som hører på en lydbok, og selv vurderer jeg å ta meg en lur. Det er deilig med ferie.