Flere har spurt meg hvordan det går med A. No news is good news. A var svak og tynn da hun kom hjem fra sykehuset i midten av januar. Siden da har hun vært til tider kvalm og slapp, men hun blir gradvis bedre. For hver dag som går, for hver dag der shunten ikke lukker seg, puster vi lettet ut.
Væsken i As buk har også avtatt, og for hver dag som går kommer vi med ustøe skritt litt nærmere hverdagen.
As psyke imponerer meg stadig. Hun er alltid glad og ved godt mot, og den største utfordringen er faktisk å få henne til å ta det litt mer med ro. Ligge litt mer på sofaen. Det er utfordringen.
Men, takk til deg som bryr deg, som spør hvordan det går. Unntaktstillstanden fades sakte ut til fordel for hverdagen. Vi går mot lysere tider og gleder oss til sommeren.
A is slowly recovering after her mid-January release from the hospital. She is gaining weight and strength, and the biggest challenge is to slow her down and make sure her own need to contribute at home wears her out. In spite of her illness, A is a very robust person. She has not experienced any kind of post-trauma depression, and seem to be happy and positive about the future.
We appreciate that you care about our well-being. The state-of-emergency is slowly cross-fading, as our regular life is re-emerging. I can´t wait for more predictability and for warmer and lighter days to arrive.
