VS: Hilsen fra Las Palmas

-- oppr. melding --
Søndag 1.11.2009. Las Palmas Havn.
Kjære XX
Vi har ligget her for anker siden vi kom hit på torsdag. Nå er det søndag, og idag skal vi seile til en annen strand ca. åtte timer unna. Vi bor hos min gamle kompis L og hans kone og datter på to år. De bor ombord i en 44 fots katamaran, en helt fantastisk båt med to skrog, hvorav hvert skrog inneholder to soverom, masse lagringsplass og dusj/toalett. I mellom skrogene er det et oppholdsrom med kjøkken, og en stor utestue akter med god plass. Det er også masse dekksplass, og det som er genialt er at båten ikke gynger noe særlig i det hele tatt.
I går var vi på Haloween fest hos naboene -- en engselsk trebarnsfamilie. De tre barna på 12, 16 og 17 år var alle født ombord, og hadde aldri levet noe annet sted enn på havet. De har aldri gått på skole men har i stedet fått utdanning av foreldrene. Barna virket usedvanlig oppvakte og hyggelige.
Vi var invitert ombord til dem i går ikveld, i forskjellige utkledningskostymer. Vi tre hadde kledd oss ut som djevler, med horn på hodet, og med Hs øyensverte rundt øynene. H hadde kledt seg ut som en katt med ditto sminke, Nick, verten, og faren til de tre barna, var kledd ut som et trehodet monster med to ballonger smiket og festet til skuldrene, hver grønne ballong med nese og et ordentlig slips feste rundt halsen deres i en krave.
Senere ble vi joinet av et par med barn fra Tyskland Et par uten barn fra Holland kom ombord osv til vi var ca. tyve mennesker. Etter en vegetarisk curry, litt for sterk for jentene, kom noen frem med en gitar, og det ble spilt vakkert bossa nova mens noen spilte perkusjon.
Den eldste gutten ombord fortalte at han nettopp hadde avlagt tilsvarendeksamen artium i England og hadde kommet inn på Oxford. Da jeg kom ned i den 50 for lange båten, fortalte J, moren, at de hadde fått bygget båten i Syd Afrika, men at de ikke hadde fått bygget den innvendig før de flyttet inn med alle sine ting. Derfor hadde de nå seilt i fem år uten at de hadde blitt ferdig med å bygge ferdig. "Det tar litt lengre tid når man skal bo her samtidig," sa hun mens hun pekte på alle byggematerialene som lå bundet opp oppunder dekker. Over alt var det oppslagsverk og jeg innså plutselig at jeg faktisk satt i et klasserom. Hun fortalte at undervisningen hele tiden var baseart på spørsmål fra barna. Hver gang de spurte om noe brukte de ofte hele dager på å finne svaret. Da måtte de slå opp i et av de mange oppslagsverkene, gjøre prosjekter og lære seg ting. De hadde ikke inndelt noen av dagene i spesielle fag, men hadde istedet drevet det prosjektbasert hele tiden. Hun fortalte at R, jenta på 12 år allerede hadde publisert en bok om måker i England, og at boken hadde fått gode kritikker. Dette var basert på et slikt elevprosjekt.
"Og hvor har du vokset opp," spurte jeg.
"Jeg har også vokset opp ombord i en båt," fortalte hun. "Mine foreldre seilte også rundt, så jeg har aldri levet noe annet sted enn ombord i en båt. Jeg jobber med å skrive artikler for ulike båtmagasiner og jeg maler bilder."
Dagen etter at vi kom ble vi invitert inn til en østerisk famile. Et par med ti barn i alder fem til 21 år. Foreldrene er visstnok kjendiser i hjemlandet hvor de driver flere treningsstudioer og skriver bøker om livsstil og ernærning. Overalt på den 52 fots store katamaranen vrimlet det med barn som klatret i tau, pusset båt og lekte med hverandre. "Når jeg skal kjøpe svømmeføtter, spør de alltid hvilken størrelse, og jeg svarer, ´alle´," sa han smilende til meg. Senere så vi barna i et svømmebassen i nærheten hvor vi ble invitert med, og de var også usedvanlige brune, glade og vennlige mot H og S.
Nå skal vi pusse en jolle før vi seiler avgårde. Det er nydelig vær, fremdeles er det ganske kjølig og L, som nettopp har våknet, sier, "det er helt supert vær for å seile idag." Båten begynner å våkne.