Torsdag - en travel uke

En ekstremt hektisk uke.  I morgen, feiring av Ss fødselsdag.  Søndag feirer vi begge. 

Jeg har vært mye borte denne uken, A har fått fysio, røntgen, synsterapi mm. 

Jenten blir stadig bedre til å klare seg selv.  I går ringte S, 11 år, til Halvorsens Konditori og bestilte kaker i fleng til søndag -- bl.a. en marsipankake til 40 hvor hun ville det skulle stå navnet hennes "S -- 11 år."  Jeg fikk ringt ned og forsikret meg om at begges navn skal stå på kaken.  Fremlig!

A svinger i humøret.  Men hun holder koken og jeg beundrer henne voldsomt selv om jeg ser at det ikke er lett.  Idag sa jeg det til henne.  "Det er en sjebnens ironi at du, kanskje den mest selvhjulpne personen jeg noensinne har truffet, er den som treffes av slag."  Vi lo litt av det, men for min del ikke uten en viss klump i halsen. 

Egentlig er det ikke lett for noen av oss.  A er frustrert over å være hjemme uten å kunne gjøre så mye.  Jentene er frustrerte fordi A blir fort sliten.  Jeg kan bli amper fordi jeg føler at jeg bare rydder og rydder og løper rundt.  Rekker knapt nok å trene.  At A ikke får ryddet opp er ikke så rart.  Men jentene som har vært flinke mens mor har vært borte oppfører seg som om de nå kan slutte å ta ansvar.  Og da må jeg bruke kveldene til hjelp.  Når det på toppen av det raser inn med jobber (som jeg er sjeleglad for), og vi skal feire fødseldag, ja da blir det fort litt mye. 

Men det går sakte fremover.  Og det er bra.  Vi skjønner nå at dette kommer til å ta lang tid.  Og at det kommer til å komme flere tøffe perioder. 

Men nå skal jeg legge meg.  Mer info når jeg har noe å komme med. 

C.