En doven lørdag

A kom hjem etter akupunktur igår, kjørt av G som vanlig.  S og jeg dro for å hente sushi, vaske bilen, etpar ærender i byen og en kjapp kaffe og kakao på Bølgen & Moi før vi dro hjemover.  Hadde besøk av L med sønnen J, og vi var seks til sushi.  Deretter film - Monsters vs Aliens - kjøpt via Apple TV på vårt amerikanske kredittkort.  Jentene ser nå utelukkende på filmer uten norsk oversettelse, og det har hatt en fantastisk effekt på engelsken; de forstår det meste, og H har sågar begynt å lese e-bøker på engelsk! 

A var glad for å være hjemme selvfølgelig.  Men hun hadde hatt en frustrerende uke på Cato Senteret.  "Jeg er møkk lei av å være på institusjon.  De vil gjerne at jeg skal være der lengre, men jeg klarer ikke mer.  Fire måneder hjemmefra er nok.  Jeg vet at jeg må trene.  Det er det som gjelder nå.  Men tanken på å være der enda lenger er ikke til å holde ut."

Hun oppdager stadig ting hun ikke kan.  Torsdag hadde hun prøvd seg på bordtennis.  "Jeg klarte ikke å ta en eneste ball på høyre side.  Uansett hvor hyggelig treneren var.  Uansett hvor lette ballene var så bommet jeg.  Jeg ble så rasende at jeg kastet racketen i bakken.  Jeg skrek.  ´Det fordømte slaget!´ropte jeg.  Jeg ble altså så sint.  Å ikke klare de enkleste tingene.  Du vet ikke hvor frustrerende det er.  Og det går så sakte." 

Denne uken er den største forskjellen i at armene hennes blir stadig mer muskuløse.  Øyet er fremdeles dårlig, hun klager fremdeles over smerter, klager over vertikalt dobbeltsyn, sliter fremdeles med balansen.  Idag hadde vi besøk av en tidligere kollega av A.  "Du ser jo ut som en restituert alkoholiker," sa jeg spøkefullt, og vi lo av det fordi det er sant på en måte.  Sløv i skøytene, som hun sier selv.  Får ikke med seg alt som blir sagt.  Ser dårlig.  Flatere i stemmen.  Men stadig mer kraftfull.  Stadig mer lik seg selv. 

"Du ser ut som du har tatt en visdomstann," sa J som ikke hadde sett A siden før sommeren.  Han og A gikk rundt Sognsvann mens jeg løp 45 min. i skogen.  Vi møttes her til vafler og kaffe etter turen, og nå er det tid for å ta seg en lur.