Det er varmt i New Jersey, fuktig, varmt, selv om kvelden er det tropisk, det bygger seg opp, og så høljer det ned i ti minutter før det er stille igjen.
Etter sykehuset idag, dro vi innom å handlet, A sovnende i bilen mens hun lyttet til NPR - National Public Radio -- hvor debatten om den amerikanske helsereformen raser. Alle på ARI vil høre om hvordan det fungerer i Norge, og lytter man til NPR får man inntrykk av at de fleste virker enige om at noe må gjøres med dagens system i USA. Vi er begge enige om at det blir spennende å se hvordan det norske systemet virker i forhold til det amerikanske.
Vi ankom Faircourt og rakk akkurat å lage en kjapp video hilsen til familien og nære venner i Norge før Cy ankom. Vi laget middag sammen -- A stavret seg til sin faste plass ved en av kjøkkenøyene hvor hun blandet smør og hvitløk til baguettene som vi la på den store grillen, jeg laget marinade til kyllingene, dekket bordet, trakk opp hvitvin, og ryddet unna den innkjøpte maten og Cy ordnet med grønnsaker og en tomat salat. Etter en kjapp lur grillet jeg maten og deretter spiste vi tre. Da vi var ferdige måtte Cy dra for å hente T, og rett etterpå kom Cl som har vært på en utflukt etpar dager med jobben. Vi ble sittende mens han spiste.
"Dere må ikke være et øyeblikk i tvil om at vi er ekstremt dedikert til at A skal bli bra. Dere kan bli så lenge dere vil, dette fungerer aldeles utmerket, det er nesten som å ha søsken i huset -- søsken man faktisk kommer overens med -- og vi synes dere er fantastiske."
Jeg merket at jeg rødmet lett, takket, tenkte at det ikke skal så mye til før jeg blir rørt. A sa idag at hun tror Cy kommer å savne oss når vi drar, sa jeg. "Det er jo ikke rart, for jeg er jo sjelden hjemme," sa Cl med et flir.
Vi snakket om løst og fast. Kunne det faktum at A hadde vært på yoga og stått på hodet for første gang ha medvirket til at hun fikk slaget? Vi snakket om tradeoff mellom det kognitive og det fysiske. "Bedre med en Einstein i en rullestol enn en bimbo på rulleskøyter," sa jeg. "Kunne det kombineres?" spurte Cl. "Du mener en bimbo i rullestol?" smalt det fra A. "Kanskje det er en ide," spant Cl. Tenk deg at man har en kone som har mistet det kognitive. Kunne man spørre -- når man først er der liksom -- om det er mulig å få gjort en puppejobb? Hvorfor ikke? Tenk deg hvordan de ville reagert i forsikringsselskapet hvis du spurte uten å fortrekke en mine, om det var mulig å gjøre en deal. En partner som har mistet kognitive evner, og så ser man sitt snitt til å få gjort en brystimplantat. Hehe, med kun følelse i det ene brystet!" A lo så hun satte kyllingen i halsen. Forløsende latter. "For ikke å snakke om Botox," la hun til. "Botox i den delen av ansiktet som ikke er lammet -- det er jo perfekt -- så har man ingen rynker i det hele tatt, to øyne som står på vid gap, en kjeft som henger på begge sider!" Nå lo vi alle tre over den improviserte humoren. "Denne samtalen må du ikke referere," sa Cl. "Den går rett ut på bloggen," sa jeg. "Den blir nok lest med stor glede. De som kjenner oss vet at vi setter pris på en god latter. At det er få ting vi ikke kan le av. Og akkurat nå er det viktigere enn noen gang å kunne le."
Jeg kjørte A hjem ved halv tiden som vanlig. Ringte E på veien tilbake. Snakket med K om hjemreise. Da jeg kom hjem, shoppet jeg på Amazon. Noe skal man jo ha med hjem av gaver. Kjøpte et par sandaler til A. Noe H hadde ønsket seg, noe S har ønsket seg, noe jeg har ønsket meg. Nå er klokken kvart over tolv, og i morgen skal jeg være med A på trening av fra kl. 0900. God natt eller god morgen.
Etter sykehuset idag, dro vi innom å handlet, A sovnende i bilen mens hun lyttet til NPR - National Public Radio -- hvor debatten om den amerikanske helsereformen raser. Alle på ARI vil høre om hvordan det fungerer i Norge, og lytter man til NPR får man inntrykk av at de fleste virker enige om at noe må gjøres med dagens system i USA. Vi er begge enige om at det blir spennende å se hvordan det norske systemet virker i forhold til det amerikanske.
Vi ankom Faircourt og rakk akkurat å lage en kjapp video hilsen til familien og nære venner i Norge før Cy ankom. Vi laget middag sammen -- A stavret seg til sin faste plass ved en av kjøkkenøyene hvor hun blandet smør og hvitløk til baguettene som vi la på den store grillen, jeg laget marinade til kyllingene, dekket bordet, trakk opp hvitvin, og ryddet unna den innkjøpte maten og Cy ordnet med grønnsaker og en tomat salat. Etter en kjapp lur grillet jeg maten og deretter spiste vi tre. Da vi var ferdige måtte Cy dra for å hente T, og rett etterpå kom Cl som har vært på en utflukt etpar dager med jobben. Vi ble sittende mens han spiste.
"Dere må ikke være et øyeblikk i tvil om at vi er ekstremt dedikert til at A skal bli bra. Dere kan bli så lenge dere vil, dette fungerer aldeles utmerket, det er nesten som å ha søsken i huset -- søsken man faktisk kommer overens med -- og vi synes dere er fantastiske."
Jeg merket at jeg rødmet lett, takket, tenkte at det ikke skal så mye til før jeg blir rørt. A sa idag at hun tror Cy kommer å savne oss når vi drar, sa jeg. "Det er jo ikke rart, for jeg er jo sjelden hjemme," sa Cl med et flir.
Vi snakket om løst og fast. Kunne det faktum at A hadde vært på yoga og stått på hodet for første gang ha medvirket til at hun fikk slaget? Vi snakket om tradeoff mellom det kognitive og det fysiske. "Bedre med en Einstein i en rullestol enn en bimbo på rulleskøyter," sa jeg. "Kunne det kombineres?" spurte Cl. "Du mener en bimbo i rullestol?" smalt det fra A. "Kanskje det er en ide," spant Cl. Tenk deg at man har en kone som har mistet det kognitive. Kunne man spørre -- når man først er der liksom -- om det er mulig å få gjort en puppejobb? Hvorfor ikke? Tenk deg hvordan de ville reagert i forsikringsselskapet hvis du spurte uten å fortrekke en mine, om det var mulig å gjøre en deal. En partner som har mistet kognitive evner, og så ser man sitt snitt til å få gjort en brystimplantat. Hehe, med kun følelse i det ene brystet!" A lo så hun satte kyllingen i halsen. Forløsende latter. "For ikke å snakke om Botox," la hun til. "Botox i den delen av ansiktet som ikke er lammet -- det er jo perfekt -- så har man ingen rynker i det hele tatt, to øyne som står på vid gap, en kjeft som henger på begge sider!" Nå lo vi alle tre over den improviserte humoren. "Denne samtalen må du ikke referere," sa Cl. "Den går rett ut på bloggen," sa jeg. "Den blir nok lest med stor glede. De som kjenner oss vet at vi setter pris på en god latter. At det er få ting vi ikke kan le av. Og akkurat nå er det viktigere enn noen gang å kunne le."
Jeg kjørte A hjem ved halv tiden som vanlig. Ringte E på veien tilbake. Snakket med K om hjemreise. Da jeg kom hjem, shoppet jeg på Amazon. Noe skal man jo ha med hjem av gaver. Kjøpte et par sandaler til A. Noe H hadde ønsket seg, noe S har ønsket seg, noe jeg har ønsket meg. Nå er klokken kvart over tolv, og i morgen skal jeg være med A på trening av fra kl. 0900. God natt eller god morgen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Denne bloggen er anonym. Vennligst ikke bruk As eller andres for eller etternavn av hensyn til personvern.