Onsdag morgen

Det er så hyggelig: Hver morgen våkner jeg til en skokk med eposter og tekstmeldinger -- med unntak av en enslig reklame for fjellstøvler eller en melding om at det har kommet inn 17 millioner euro fra Nigeria på kontoen min, består posten nå nesten utelukkende av hilsener og meldinger fra venner og familie som jeg gleder meg til å lese for A. Idag lå denne kommentaren inne fra svigermor som kunne fortelle om jentene:

S. var veldig glad for å treffe M. og H. ville nok også gjerne vært med, men både avskjed og hjemreise fra Sandefjord gikk fint. Allerede etter 5 min. erklærte H.at hun savnet S. H. skal til gjengjeld besøke K, B og A. idag. Regner med at begge er tilbake fredag.

hilsen G.

Denne kom i natt en gang:

Hilsen fra A fra frokostbordet i solskinn fra vakre Oslofjorden. Håper hjemturen nærmer seg! Du er i tankene mine. Livet er en lang skole og du har alltid vært en flink elev, A. Det er jeg sikker på at du vil fortsette med. Gleder meg til å gi deg en kjempeklem. Nå digitalt.

Ellers er jo våre døtre nøkterne damer. S sa i telefonen i går, "jeg gleder meg til gravølet jeg", pappa, da jeg fortalte henne at det blir begravelse neste tirsdag. Da hennes oldemor A ble begravet i Bergen -- S var kanskje seks år gammel -- satt hun i kirken å lyttet. På et tidspunkt -- mens det var helt stille i kirken, i midten av prestens tale, etter at han var ferdig med å snakke om oldemor og var i full gang med den delen av talen han kjente best -- sa hun høyt og tydelig, "pappa, er alt det presten sier sant?" Da vi snakket i telefonen om oldemor T, sa hun trøstende til meg, "jaja pappa, på den annen side, hun hadde jo et langt og lykkelig liv da."