Tirsdag: Hilsen fra A

Kjære alle sammen
Idag er det tirsdag og jeg sitter å venter på å komme inn til en MRI på Morristown Memorial Hospital. Jeg føler meg ganske bra egentlig, men jeg merker jo at hovenheten i høyre side av ansiktet gjør at jeg har vanskeligheter å snakke rent. Men det varmer utrolig å høre at det er så mange som følger med. Dette kommer til å ta tid -- kanskje så mye som to år. Det har jeg jo gjentatt noen ganger, men det føles helt uvirkelig.
Nå ser jeg mest frem til å komme hjem og til å komme i gjenge. Så mye har forandret seg siden jeg dro. En uke har blitt til seks uker, sommerferien har gått og T & Ø flytter til Bergen. Det skal bli spennende å se hva det neste året bringer.
Jeg tror ikke Cy ser helt frem til å bli kvitt oss -- merkelig nok. Jeg tror vårt "besøk" har fått henne til å tenke over sitt eget liv. Selv katten kom i går å la seg på fanget mitt . Det gjør den ikke med hvem som helst.
I går svømte jeg omkapp med M, og måtte gi ham stadig flere handicaps for å sikre at jeg vant. Han var gentlement nok til å ta det med et smil -- såvidt. Han er som sin far -- vant til å bli tynt av damer.
Vi venter på å klargjøres for hjemreise, og er om mulig enda mere utolmodige, og det gjør ikke saken bedre at Cs bestemor døde på søndag. Hun var det nærmeste jeg noengang kom en svigermor og det blir rart å komme hjem uten at hun er der.