Søndag kveld: Tusen takk for all støtten!

Vi er enda ikke helt i form til å snakke i telefonen, men det er utrolig for hyggelig for A å få lest opp alle de hyggelige, varme, personlige mailene som nesten uten unntak har en ting til felles -- de forteller om hvor varmt og fint det er i Norge:-) og at bloggen leses flittig. Fortsett å skriv!
Rett før jeg dro idag, snakket A med K, A, G, og H. Det går fremover. Hun irriterer seg over pleierne nå. Det tar jeg som et godt tegn.
- Det hjelper ikke å forsøke å settet meg på plass. Det er liksom ikke slik det funker, sier hun. - De tror de kan få meg til å oppføre meg ved å være strenge. Det funker ikke på meg. Jeg er ikke så lett å målbinde.
- Nei, særlig ikke når man ikke forstår hva du sier tilbake, fleiper jeg. Jeg kysser henne. - Det blir nok en stund til det blir noe skikkelig klining på meg også, sier jeg. Her må det nok intensiv trening til. Vi ler godt av det. - I morgen kommer jeg tidlig, sier jeg. Jeg vil ha en skikkelig prat med din lege. Jeg vil se noen planer for fremdrift, vil vite mer om hva de tenker. Jeg skal få ut alle bildene av hodet ditt slik at vi kan få noen andre til å se på dem også.
- Ja, det blir råtrening, referer til overflyttingen til attføringssenteret som skal skje i morgen. Hun lurrer litt på d og tr og ing.
K har sendt oss Ibsens Ripsbusker-diktet og vi sier det sammen. Det er ikke så lett for meg heller.
Ellers har jeg kjøpt en lydbok til iPod (Phillip Roth, the Ghostwriter) som hun har ligget å hørt på idag med hodetelefoner. Det er en forbedriing. Det er også bra fordi naboen på over 80, en liten krok av en dame, har på fjernsynet hele tiden -- og setter opp lyden hver gang det handler om Michael Jackson.
I det heletatt er det et helt sykt forhold til tv her. Selv på akuttmottaket var det fjernsynsapparater inne på hvert avlukke slik at pasientene ihvertfall kan få med seg "min siste reklame" før de fikk tredd en oksygenmaske ned over ansiktet eller gikk rett i koma. På flyplasser, på venterom, på intensivavdelingen -- alle steder tyter det ut med kommersielle meldinger og raske kutt av damer i bikini, soldater i Irak (m solbriller), biler som krasher, folk som surfer, fribrytere, presidenter, demonstranter, pudler, vaskemidler, flash av Michael Jackson, golfende pensjonister, stemmer som med liten skrift minner om bivirkninger ved inntak av reklamerte medisiner, seilbåter, dollarsedler, fotballer i saktefart, voksen menn som legger seg opppå hverandre i store hauger med hjelmer, eller stanger hodene mot hverandre som okser i slomo, alt skjer hele tiden på skjermen mens vi er midt i livet, midt i en film uten reklame, en film som kan bli for spennende men som aldri er kjedelig.
En praktisk ting: Unngå tekster til min mobtlf. -- det er så svindyrt. Da er det bedre å sende til vårt nye amerikanske mobilnr - +16178003354.