Maten suger men det går fremover

Sitter nå bedside hos A. Jeg kom hit ved 1130 tiden -- rett fra flyplassen etter jobb i B i går som - omstendighetene til tross -- gikk over all forventning.

Her ble jeg møtt av en strålende blid A -- en helt annen enn den jeg motvillig forlot på torsdag kveld. Hun klarte å reise seg fra sengen og med støtte fra meg klarte hun å karre seg på do. I karakteristisk stil ble hun irritert da jeg forsøkte å hjelpe henne for mye.

- Jeg må klare meg selv. Jeg må trene! Ikke hjelp meg, sa hun med en diksjon som om hun nettopp var kommet ut fra en rotfylling.

Cl (som er lege) og Cy som vi bor hos vet ikke hva godt de skal gjøre. De har skaffet A en splitter ny laptop som stod her da jeg kom, men det ble litt for mye å skrive selv, så jeg fikk diktert en oppdatering (se forrige post).

- Jeg må regne med at det vil ta fra 6 mnd. til to år å trene meg opp igjen til der jeg var, sa hun da hun var tilbake i sengen. - Hvor mye av sitt gamle jeg som kommer igjen er for tidlig å si, men det kognitive -- evnen til å tenke, evnen til å formidle er ikke påvirket av hjerneslaget.

Det er liten tvil om at det har vært en tøff tørn. Hun er skjev i ansiktet, øynene klarer ikke å koordinere seg helt, hun ser dobbelt, høyre øye klarer ikke helt å følge bevegelser ut til høyre, hun ser ikke så mye på det høyre øyet i det hele tatt, er nummen i venstre side, men hun kan gå, hun har styrken, og hun er veldig utolmodig på å komme igang med trening. Nå får hun fysioterapi.

At hun er utolmodig er et godt tegn. - Hvor blir det av lunchen? Jeg er sulten. Hun sier det ikke på en masete måte, konstanterer bare at hun er sulten, og når maten kommer, foreskrevet av logopeden, er alt most til en grøt (se bildet), og hun sliter med å koordinere hendene når hun skal spise, søler, og sier bare, - jeg kan ikke spise dette. Det smaker ikke bra.

Forsikringsselskapet har foreløpig vært greie å ha med å gjøre selv om de ikke akkurat oser av empati eller spesiell innlevelse. Men, det er ihvertfall ingen tvil om at de betaler alle medisinske utgifter. Og det er da enda godt.

Fikk også en hyggelig melding fra vår beskytter og husvert, Cl. Han fortalte at han har vært i kontakt med en av USA's ledende nevrokiruger som holder til i Atlanta. Cl hadde spurt ham om hvilken lege han ville brukt hvis hans kone hadde et hjerneslag i New York, og vi får nå en introduksjon til

E. Sander Connolly Jr. MD
Professor of Neurological Surgery
Director, Cerebrovascular Research Laboratory
Surgical Director, Neuro-Intensive Care
Columbia University Medical Center, New York

Som dere forstår, er det liten tvil om at vi har gode folk på vår side.

Fikk nettopp denne mailen fra Cy som har vært på sykehuset mens jeg var i B.

i forgot to mention that dr b (his card is on A's table) stopped in this morning and he was much more communicative than dr x had been about A's tests.

i can't remember if i told you, but we thought dr x had said that A had an AVM (arterial venous malformation from birth) that ruptured, but that the angiogram cleared the rest of her blood vessels as normal.

we asked dr B this morning for clarification on that and he said that the angiogram was negative, which means that there was no definitive evidence of an AVM (although it's often suspected in young people who have stroke) ... which ultimately means that they still don't know what caused her stroke.

he added that until the blood around the clot re-absorbs and the inflammation subsides, they'll not be able to "see" more ... which is why in 6-8 weeks time they'll definitely want to repeat an MRI (to rule out cavenomas) and possibly another angiogram (to rule out that this was an AVM).

whatever it was, however, he said the bleed was exceptionally small but because it was in the cerebellum, it mostly affects her motor ability.

he also said that the recovery period will most likely span 1-2 years with the most recovery occurring in the first 6 months.

he thought A looked amazing and was doing exceptionally well.

if you see another neurosurgeon while you're there, check these facts once again and inquire about the role of fragmin in this event. (fragmin er den blodfortynnende sprøyten A tok før vi fløy).