Dag 6: A forteller

Jeg våknet om morgenen og trodde det var natten og ble gledelig overrasket at det var dag!  Hadde nesten ikke drømt hvor jeg var og bikkja under sengen var borte.  Dette satte meg i så godt humør at jeg insisterte på å gå på badet alene -- men ikke dusj da, sa pleieren.  Jeg koste meg vel og lenge og vasket hver kvadratsentimeter med hud -- både den som føltes som meg og den som føltes fremmed.  Kronen på verket kom i form av en strikkunderbukse som rakk meg til under armene.  Litt får man tåle når man er er på en avdeling for geriatriske damer.  Deretter gikk det slag i slag med frokost, trening, og hviling med små avbrudd av C som løp rundt og tok telefoner og sendte eposter.  Jeg sov frem til lunch og den er inntatt og klokken er nesten to.  Hovedretten var hakket hamburger kjøtt, hakket agurk og noe annet hakket som jeg ikke orket å smake på engang.  Til salt i maten har de ikke og heller ikke til pose på brettet.  Nå er det en ny runde med trening før dagen er slutt.  Jeg venter på at det skal bli plass på rehab-hjemmet idag, og forsikringsselskapet har gått med på å flytte meg dit. 
Jeg føler meg nummen, jeg ser at progresjonen kommer, men synes det går alt for langsomt.  Jeg ser at jeg har et langt løp foran meg.