17. des. 2016

Lørdag morgenpå overvåkning: stabilt og fint

A ble flyttet til en overvåkningspost på Rikshospitalet i går. Dette for å følge med på utviklingen etter at shunten ble åpnet torsdag og igjen fredag. Nå må hun ligge helt stille i påvente av ny undersøkelse. Da jeg ankom kl. 0845 var hun glad for å se meg, men óg litt amper etter å ha måttet ligge helt stille i snart et døgn. "Jeg kan tilby deg isbiter," sier den vennlige pleieren når A spurte om det er mulig å spise noe overhodet. "Tenk når isbiter blir luksus. Men, må man, så må man," smalltalket hun med pleieren. "Å ligge helt stille er en prøvelse." Det er sjelden jeg hører A klage over noe, og når hun gjør det, gjør hun med glimt i øyet.
Inntil den nye stenten som ble lagt inn torsdag får "satt" seg, er stenten "tromboid", det vil si at det er en økt tilbøylighet for nye forstoppelser. For å unngå dette, får hun en sterk lokal blodfortynnende, dryppet via et dren. Nå er tiden vår venn og for hver time som går, blir situasjonen bedre.
Vi har akkurat fått vite at ny angioundersøkelse har blitt forsinket til 1430-tiden.  Det betyr at A må ligge stille noen timer til.  
Jeg har lært meg at høy uforutsigbarhet krever at jeg ikke har for mange planer. Jeg holder opsjoner åpne, tviholder på den fleksibiliteten som gjør at stresset blir minst mulig i en allerede krevende situasjon. Å kunne tilpasse seg noe jeg ikke kontrollerer krever at jeg har færrest mulig stressmomenter og andre planer. Det er en innsikt med stor overføringsverdi: Jo mer fleksibilitet jeg trenger, jo færre planer kan jeg ha. I en krise er det vanskelig å optimalisere egen tid. Tapet av fleksibilitet er en skjult kostnad som først blir et problem når planer må endres for å tilasse seg virkeligheten.
Igjen må jeg rose de som jobber her. De er rolige, vennlige, hjelpsomme og respektfulle samtidig som de balanserer vår behov for privatliv i en tøff situasjon og As behov for behandling og oppfølging. De har også en tone seg i mellom som er vennlig og støttende. Det ligger i kulturen,  det er ikke lett å få til, og her er det stor forskjell fra sykehus til sykehus.

English: A was moved to an ICU yesterday to better monitor the shunt which was reopened Thursday and again Friday morning. A new stent was inserted into the shunt, and since this increases the propensity to clot, she now receives a strong local blood-thinner. She is now awaiting another angio-examination this morning. When I arrived at 8:45, A was in a good mood, but very hungry (she can´t eat while waiting for the examination). "I can only offer you ice-cubes" was the nurse´s friendly response when A asked for food.
"Imagine that ice-cubes is luxury," said A while chewing the cubes. Sarcasm.
We are now waiting for the stent to "settle". I was surprised to learn that she is also given Heparin because I thought Angiomax had replaced this old drug. But this does not really concern me because I trust the staff here. They are among the best I have encountered; friendly, calm, and effective in their actions.
I find that I handle high expected unpredictability, turbulence really, when I don´t have too many plans. I keep my options open, cling to the flexibility that helps keeping stress to a minimum. When faced with situations I don´t control, I find it most helpful to eliminate all distractions and eliminate constraints that don´t add value. This is insight with high transfer value.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Denne bloggen er anonym. Vennligst ikke bruk As eller andres for eller etternavn av hensyn til personvern.

Bloggarkiv

Etiketter (ikke alle innlegg er tagget)

Følgere