Rolig på sengepost

Kortversjon:  A sover, sulten og utslitt men uten blødninger, fin og stabil plassert på sengepost på Rikshospitalet.  Hun har til tider vært litt disorientert i løpet av dagen og kvelden, men ble vesentlig roligere og klarere etter at hun fikk næring.  

English: A went through a gastroscopy this evening and is now sleeping in a single room at Rikshospitalet.  She was slightly incoherent, but it was clear that she wanted to go home.  It took me an hour this evening to explain to her why it was a good idea to stay in the hospital.  After they gave her nutrients (she had not eaten since Wednesday), she calmed down and became more sensical.  She finally fell asleep.  

As gastroskopi ble utført ved 1730-tiden mens jeg syklet hjem.  De la strikkligatur på 14 åreknuter for å forhindre fremtidig blødning, og kirurgen som ringte meg var veldig fornøyd.  Senere ringte As mor G meg og fortalte at hun hadde vært sammen med A da hun våknet etter operasjonen og ble overført først til postoperativ og så til sengepost. Jeg var veldig lettet.

Etter kino med jentene og min far dro jeg opp på Rikshospitalet kl. 23.  Der ble jeg møtt av en bekymret pleier.  A var lettere forvirret og fast bestemt på at hun ville hjem.  Da jeg kom inn på rommet hennes forhandlet hun med en pleier.  "Det er ikke noe diskutere.  Jeg skal hjem nå.  Nå er det nok."  Hun var ganske hissig og fullstendig utslitt.

Først etter at hun hadde fått næring i kroppen, roet hun seg ned.  Deretter fikk hun noe å sove på, og det siste jeg gjorde før jeg dro hjem litt over en time senere, var å teipe øyelokket hennes slik at hun kunne sove med øyet lukket, noe som ikke er så lett når man er lam i halve ansiktet og ikke har herredømme over høyre øye.  

Da jeg kom hjem hadde jentene laget te og ventet på meg, rolige og blide, selv om jeg tror de er mer bekymrede enn de gir uttrykk for.  

ᐧ