I går kveld var det før-åpning for utstillingen og A var med via Facetime. "Det var som å være der," sa hun i dag morges da vi snakket sammen på video via telefonen. Det er utrolig hvordan teknologien gjør det mulig å ha kjappe "besøk" uten å være fysisk tilstede. Da jeg holdt tale, så og hørte hun hele talen via video.
A er kvikkere for hver dag som går. Hun har mistet mye muskelmasse, men er veldig motivert for å trene seg opp igjen. Det kommer fremdeles en god del væske fra et dren i buken, men det regner legene med kommer til å stabilisere seg. Hun fikk beskjed i går om at hun skal ha en ny gastroskopi i neste uke, noe både hun og jeg naturligvis gruer seg til. Hun fordi det er ubehagelig og innebærer mer herjing med kroppen hennes. Jeg fordi jeg er redd for at selve prosedyren kan trigge nye blødninger i spiserøret og sette oss flere uker tilbake. Men: vi har ikke noe valg.
I morgen ble vi enige om å spise fredagssushi sammen på sykehuset.
Og en ting til: Brillene til Ane er funnet! Rett etter at jeg skrev om at brillene ble borte på Ullevål, hev en av våre venner, H, seg i bilen og i løpet av noen timers detektivarbeide og en god posjon flaks, fant hun brillene. De hadde fulgt med en annen pasient, en eldre mann, som også ble overført fra Ullevål til Rikshospitalet omtrent på samme tid som A.
English: Yesterday, A was present via Facetime (video link) at the pre-opening when I gave a speech. "It was as if I was there," she said to me later when we spoke again. Technology is enabling me to make short virtual visits to the hospital, and it really makes a difference for the entire family.
A was more alert today, and she seems to be recovering at a steady pace. She slept better tonight, and woke up at 7am. She has lost a lot of muscle tissue, but is very motivated to start training again, and she is "working out" as much as she can at the hospital. She is still experiencing liquid coming from her abdomen, but this is expected according to the doctors. Yesterday she was told of a planned gastroscopy early next week, a procedure we both dread for slightly different reasons. For her, the physical experience is very unpleasant to say the least. For me, I worry about the procedure triggering more bleeds. But, we have no choice.
Tomorrow we plan to bring sushi to her room and eat our regular Friday meal with her.
PS: We found A´s glasses which were lost during the transfer from Ullevål to Rikshospitalet on Sep 28. As soon as I wrote about the glasses missing on the blog, a friend went into detective mode and after a few hours, recovered A´s glasses (and her cellphone) which had ended up following a different patient, an older man, on his journey from Ullevål to Rikshospitalet.
A er kvikkere for hver dag som går. Hun har mistet mye muskelmasse, men er veldig motivert for å trene seg opp igjen. Det kommer fremdeles en god del væske fra et dren i buken, men det regner legene med kommer til å stabilisere seg. Hun fikk beskjed i går om at hun skal ha en ny gastroskopi i neste uke, noe både hun og jeg naturligvis gruer seg til. Hun fordi det er ubehagelig og innebærer mer herjing med kroppen hennes. Jeg fordi jeg er redd for at selve prosedyren kan trigge nye blødninger i spiserøret og sette oss flere uker tilbake. Men: vi har ikke noe valg.
I morgen ble vi enige om å spise fredagssushi sammen på sykehuset.
Og en ting til: Brillene til Ane er funnet! Rett etter at jeg skrev om at brillene ble borte på Ullevål, hev en av våre venner, H, seg i bilen og i løpet av noen timers detektivarbeide og en god posjon flaks, fant hun brillene. De hadde fulgt med en annen pasient, en eldre mann, som også ble overført fra Ullevål til Rikshospitalet omtrent på samme tid som A.
English: Yesterday, A was present via Facetime (video link) at the pre-opening when I gave a speech. "It was as if I was there," she said to me later when we spoke again. Technology is enabling me to make short virtual visits to the hospital, and it really makes a difference for the entire family.
A was more alert today, and she seems to be recovering at a steady pace. She slept better tonight, and woke up at 7am. She has lost a lot of muscle tissue, but is very motivated to start training again, and she is "working out" as much as she can at the hospital. She is still experiencing liquid coming from her abdomen, but this is expected according to the doctors. Yesterday she was told of a planned gastroscopy early next week, a procedure we both dread for slightly different reasons. For her, the physical experience is very unpleasant to say the least. For me, I worry about the procedure triggering more bleeds. But, we have no choice.
Tomorrow we plan to bring sushi to her room and eat our regular Friday meal with her.
PS: We found A´s glasses which were lost during the transfer from Ullevål to Rikshospitalet on Sep 28. As soon as I wrote about the glasses missing on the blog, a friend went into detective mode and after a few hours, recovered A´s glasses (and her cellphone) which had ended up following a different patient, an older man, on his journey from Ullevål to Rikshospitalet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Denne bloggen er anonym. Vennligst ikke bruk As eller andres for eller etternavn av hensyn til personvern.