Natt til søndag

Vi har sett en bra film -- The Ice Storm -- og nå sitter jeg i sengen
og skriver. A har gått rundt Sognsvann med Y og J i dag mens jeg har
vært med H på dugnad på skolen.
Det har vært en utmattende uke. I tillegg til familiens pågående
unntakstillstand, døgnvillhet, en mobil som døde med alle adressene
mine og et spesielt utfordrende oppdrag midt i uken, dukket det opp
etpar andre ting jeg måtte gripe fatt i, og summen av det hele var at
jeg var fullstendig pannekake fredag kveld.
Det går stadig bedre med A, men det er et langt løp. Vet ikke om jeg
fortalte at hun har kommet med til Ridderrennet.
"Jeg har alltid hatt lyst til å gå Ridderrennet -- som deltager," sa
hun forleden dag. "Men jeg hadde aldri drømt om at jeg skulle ende
opp som deltager."
Egentlig ikke så mye nytt. Hun er en jeksel fattigere etter at vi
oppdaget en dårlig tann. Hun sliter fremdeles med svimmelhet, vondt i
øyet, en litt vissen venstrehånd som sliter med å treffe ting med
gaffel når vi spiser, og hun blir fort sliten og når hun er sliten
blir hun lett gråtelabil.
Men hun trener hver dag. Lurer på om hun kan klare å kjøre bil til
sommeren. Leser aviser igjen, klarer til en viss grad å svare på
mail, men sliter med teksting.
Vi trøster oss med at våren snart er her. Vi gleder oss til påsken,
selv om A helst vil være hjemme. Vi planlegger konfirmasjon for H, og
H og jeg skal en storby helg bare oss to -- det blir min presang til
henne.
Den gode nyheten er at oppdragene raser inn og det gjør at vi har
orden i økonomien inntil videre. Det er i hvertfall en god ting.