Ute i havet i liten storm.

Jeg ser det blonde håret til M, båtens datter på 2 år, vinden river i håret, det blåser med 40 knops fart, kuling med andre ord, og langt i det fjerne ser jeg fjellene på øya vi er i ferd å runde. En katamaran gir en helt annen seileopplevelse en en enskrogsbåt. Den ligger stort sett helt flatt, og beveger seg såvidt selv nå når bølgene er flere meter høye. "Nå er det noe stort som svømmer under båten," sier L. "Det er antagelig en hval, den er ca. 3 meter lang, nå forsvant den."
Jentene har ligget og sovet, men har nå kommet opp på dekk etter at jeg har kommandert dem. "Dette er den flotteste delen av turen. Kom opp. Det er ingen vits i å ligge her nede å se på H2O på iPod. Nå skjer alt på dekk."
Jeg har liten erfaring i å seile, men dette gir mersmak. H har fått det for seg at vi skal starte hjemmeskole, hun har plutselig oppdaget muligheten -- at man kan få en utdanning uten å måtte gå på skolen, og nå er hun på meg for å få lov til å gjøre det samme som barna vi traff i går.
Det er en besnærende drøm -- å bo med familien i en stor båt. Reise rundt fra havn til havn. Lære seg språk der de snakkes. Oppleve historien der den skjedde. Treffe nye mennesker, få nye venner, for så å loffe videre. Jeg spurte Andreas, østerrikeren med ti barn ombord i den 55 store katamaranen hvor lenge de tenkte å være i Brasil. Da smilte han og trakk på skuldrene. Hans vakre tibarnsmor, en veltrent dame i midten av 40 årene smilte også, to barn holdt rundt livet hennes, og hun sa bare, "vi aner ikke. Vi får se. Vi skal leie en bil og kjøre litt rundt."
Nå blåser det snart 45 knop. Båten gjør over 11 knops fart, og L utbryter entusiastisk, "dette er en perfekt seilas!" Datteren M sitter i en babystol på dekk, en helt vanlig dag for toåringen.
Vi snakket med A tidligere. Hun har begynt å merke at synet har blitt bedre, låt veldig optimistisk på telefonen idag -- på vei inn i svømmebassenget i Son. "Jeg klarer nesten ikke å tenke på noe annet enn å komme hjem. Gå tur med bikkja, lage kaffe, få tilbake meg selv. Og til å få dere tilbake. Men akkurat nå høres det ut som dere har den perfekte ferien."
"Jeg savner mamma," sa S etter at vi hadde lagt på. Det gjør vi alle.
"Nå blåser det liten storm i kastene," roper L med glede i stemmen. M spiser havregrøt som om ingenting hadde skjedd, og den store båten krenger nesten ikke i det hele tatt.