Mandag - herlig mandag

Det var en hektisk helg. Lørdag morgen: opp halv åtte som en tja, sprettball? Handlet mat på Grunerløkka til søndagens utskeielse. Deretter til familielunch hos pappa med fettere og kusiner. A brukte såpass lang tid på å gjøre seg klar at vi var 40 minutter forsinket. Da vi kom frem var hun så sliten at hun måtte legge seg en halv time før hun klarte å si hei til alle gjestene. Det var en hyggelig seanse, og jeg holdt en tale om at vi nå med bestemor og Es avgang faktisk har rykket en generasjon opp i pyramiden; de eldste i sin generasjon er borte, og nå er det våre foreldres generasjon den neste til å forsvinne. Nå hviler det en mulighet på våre reproduktive skuldre: Å sørge for at våre barn kjenner sine tremenninger, og at vi fortsetter å holde kontakten. Tiden vil vise om det faktisk skjer.

Etterpå kjørte A og jeg innom et supermarked for å handle, og endte opp med å handle alt det jeg hadde glemt tidligere på dagen mens A sovnet i bilen, sliten etter familielunchen.

Vel hjemme kom S & O og sistnevnte hjalp meg å montere grillen mens S og A laget sushi med salmalaks. Det var godt, og S og jeg knertet en flaske Cava mens slagpasient og sjåfør drakk hver sin mineralvann. I seng nærmere elleve etter å ha sendt ut tekstmeldinger til alle gjestene med beskjed om at alle mått påregne noe jobbing og de som kunne komme tidligere eller dra senere mått gi besked. Svar strømmet inn til langt over midnatt.

Søndag spratt jeg opp kl. 0800 og fikk ryddet hele huset før innrykk av 30 voksne og 15 barn. A ville også stå opp men jeg stoppet henne. "Du skal være sliten når gjestene går, ikke når de kommer," sa jeg, og jeg hadde sørget for at vi fikk fire personer som skulle komme å hjelpe oss. Etter iherdig flytting av ting ned i kjeller, hentet jeg M kl. 10, vi handlet litt mer, A, M og K kom kl. 1030 og sammen laget vi mat til 45 personer. Poteter ble skrellet, krydder mortret, koriander hakket (av S), bestikk, asjetter og bord ble hentet fra kjeller, stoler lånt av nabo, Grillen fungerte perfekt og kjøttboller, indrefilet og svinefileter ble grillet på rekord tid. Alt foregikk stille og rolig, og S som hadde påtatt seg rollen som arbeidsleder loset hele arrangementet i havn. Alle gjestene kom ganske presis, og da de gikk i halv seks tiden var huset blåst, all maten var spist opp -- med unntak av 10 hamburgere, etpar kaker og litt vin. Ved halv åtte tiden inviterte vi like godt inn naboen og vips så var vi åtte personer som spiste hamburgere og bløtekaker. Klokken elleve var kjøkkenet igjen ryddet, den siste oppvasken satt på, og mens jeg svarte på kveldens siste mailer kunne jeg høre den gode brummingen av oppvaskmaskinen i 1. etasje.

A og jeg ble liggende å prate om barna våre, om hvor heldige vi er som har hverandre, og om hvor fort tiden går. Vi snakket om P som har fått en så dårlig diagnose og om at det fine med slag er at man blir bedre. "Jeg synes du blir litt sterkere for hver dag som går," sa jeg til A. "Jeg merker at du får litt mer overskudd, litt mer trøkk. Du blir litt mer deg selv for hver dag som går."
"Jeg tror nok jeg har forandret meg mye," sa A. "Jeg kommer til å gjøre noe veldig annet enn det jeg gjorde før. Jeg vil skrive ferdig boken om L, og så må jeg tenke meg godt om - hva vil jeg med livet mitt. Ofte er det jo slike spørsmål en får lov til å stille når man er i en krise."

Vi snakket om det å være i krise og om at det ikke er noen selvfølge å ha hverandre. Tilslutt var vi så slitne at vi begge stoppet midt i en setning og rett og slett sovnet.

Men nå er det atter hverdag, og jeg nyter hverdagen, nyter fraværet av usikkerhet, og tenker på hvor heldig jeg er som er frisk, som har A, og som har så mange fine ting å se frem til.