Går ferieavvikling i helsevesenet utover pasientene?

Det er tydelig at ferieavvikling er en utfordring i helsevesenet. Jeg har nå snakket med flere, og alle er oppgitt over hvilke skjulte kostnader som dumpes på pasientene i form av redusert kapasitet og behandling på akuttavdelinger pga ferieavvikling. Det finnes sikkert en god grunn til dette, men for pasientene kan det oppleves som i beste fall frustrerende, i verste fall livstruende. Om det faktisk skjer flere ulykker, slag og annen elendighet i juni/juli, slik noen påstår skal være usagt, men uansett er det ille hvis kapasiteten reduseres.

For sykehusene kan man lure på om en slik prioritering ville vært mulig hvis ikke lovgivning og Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) hadde begrenset sykehusenes kostnader ved pasientskader. Jeg vet ikke om det er riktig, men jeg har latt meg fortelle at det finnes få land i den vestlige verden hvor det for et sykehus eller farmasøytisk selskap har mindre økonomiske konsekvenser å skade en pasient enn i Norge. Etter sigende skyldes dette at sykehusene, utstyrsleverandører og farmasøytiske selskaper kan forsikre seg i en forsikringspool med gunstig premie. For sykehusene har de et fast forsikringsbeløp per pasient. For andre aktører er forsikringspremien basert på omsetning.

I Norge er lovgivning er mest opptatt av å begrense aktørenes ansvar fremfor å betale ut store summer til de skadelidende -- mye fordi vi ikke har såkalte "punitive damages". Jeg tror ikke nødvendigvis noen spekulerer i dette, men man kan jo lure på om det hadde vært like redusert tilbud på sykehusene om sommeren hvis faren for økte pasientskader hadde hatt større økonomiske konsekvensene for sykehusene og utstyrsleverandørene direkte. Noen vil kanskje si at hvis de økonomiske konsekvens (dvs. den økonomiske konsekvensen av utilstrekkelig behandling eller feilbehandling) var større, ville behandlingen bare blitt dyrere fordi sykehusene hadde måttet betale mer i forsikring. Den andre teorien er at om alternativet til tilstrekkelig behandling blir dyrere, så vil tilstrekkelig behandling bli et mer attraktivt alternativ. Jeg tror ingen ville tenke så kynisk, men lurer på om et stort, utilstrekkelig koordinert og økonomisk insentivert system kan ende opp med å fungere slik i praksis.

En venn med både medisinsk kompetanse og erfaring fra medisinsk industri sa det slik: "Pasientskader er -- sett med produsenter/utstyrsleverandørers øyne -- en global risiko. Prosjekter legges dit risikoen er lavest. Poenget er vel at NPE o.l. konstruksjoner fungerer som buffere eller skjermingsimstrumenter mot reell risikoeksonering for helseaktørene som veldig ofte skader mer enn de gagner, kanskje mest om sommeren."

Kommenter gjerne.