Er nå på oppvåkningen på Rikshospitalet etter litt ventetid i kafeterien. En hyggelig sykepleier ønsket meg velkommen hit, og jeg ble møtt av en blek men smilende A. "Jeg overlevde," sa hun og så på meg med sine klare blå øyne. Jeg tok to bilder av henne før hun lukket øynene. "Jeg er litt sliten," sa hun. "En tøff dag," sa jeg. "Jeg synes det er en fin dag jeg," sa hun. "Jeg synes alt er luksus akkurat nå.". Jeg følte meg heldig.
Nå tar pleieren temperatur og blodprøver. A ligger helt stille. Jeg ser at blodtrykk, respirsjon og O2 metning er bra.
Vi er på et stort rom med plass seks senger bak forheng. Ved hver seng er det en dataskjerm på hjul. En monitor over hver seng. Et arsenal av ulike poser med væsker som går i slanger til pasientene. Jeg hører dempede skritt, raske, målrettede skritt. I blandt hører jeg lyden av en elektronisk alarm. Lyden av en fasttelefon som ringer, slik man ser på film, og jeg tenker på at mine barn nesten ikke vet hva en fasttelefon er. Noen ler et sted borte i en korridor. Et luftbor et annet sted i bygningen, antagelig en oppussing avgir en durelyd. Det spraker i det en pleier åpner en vakumpakket pose med et-eller-annet. Forhengene som trekkes til side har små hjul festet i toppen avgir lyd når de berøres. A ligger under en dyne der jeg kan lese speilvendt, Oslo universitetssykehus HF. En pleier spør pasienten i sengen om han føler smerter på en skala fra 0-9. "Null," sier han på Rogalandsdialekt. "Vår" pleier har vært ute et øyeblikk og er nå tilbake. "Jeg gir deg litt oksygen på nesen din," sier han til A. "Mm," sier A.
Ikke ring. Det er fremdeles litt tidlig å ringe meg. Ingen meldinger til A. Men jeg leser meldinger selv om jeg ikke svarer på alle. Det er fint å være her, og jeg håper det blir en stund til vi er tilbake på Ullevål.
English: I am now sitting next to A who is waking up after surgery. She is happy to see me. "I survived. What a great day," is how she greets me while I take her picture before sitting down next to her bed. We are in a large room with space for six patients, each behind curtains, each with a dedicated nurse, each with a separate monitor and a separate work-station for the nurse. A´s nurse gives her water, and A´s response is, "Ah, what luxury." He has given her extra oxygen, and she is now sleeping, after blood-tests and checking of temperature. I hope that it will take a while before they send her back to Ullevål.
Nå tar pleieren temperatur og blodprøver. A ligger helt stille. Jeg ser at blodtrykk, respirsjon og O2 metning er bra.
Vi er på et stort rom med plass seks senger bak forheng. Ved hver seng er det en dataskjerm på hjul. En monitor over hver seng. Et arsenal av ulike poser med væsker som går i slanger til pasientene. Jeg hører dempede skritt, raske, målrettede skritt. I blandt hører jeg lyden av en elektronisk alarm. Lyden av en fasttelefon som ringer, slik man ser på film, og jeg tenker på at mine barn nesten ikke vet hva en fasttelefon er. Noen ler et sted borte i en korridor. Et luftbor et annet sted i bygningen, antagelig en oppussing avgir en durelyd. Det spraker i det en pleier åpner en vakumpakket pose med et-eller-annet. Forhengene som trekkes til side har små hjul festet i toppen avgir lyd når de berøres. A ligger under en dyne der jeg kan lese speilvendt, Oslo universitetssykehus HF. En pleier spør pasienten i sengen om han føler smerter på en skala fra 0-9. "Null," sier han på Rogalandsdialekt. "Vår" pleier har vært ute et øyeblikk og er nå tilbake. "Jeg gir deg litt oksygen på nesen din," sier han til A. "Mm," sier A.
Ikke ring. Det er fremdeles litt tidlig å ringe meg. Ingen meldinger til A. Men jeg leser meldinger selv om jeg ikke svarer på alle. Det er fint å være her, og jeg håper det blir en stund til vi er tilbake på Ullevål.
English: I am now sitting next to A who is waking up after surgery. She is happy to see me. "I survived. What a great day," is how she greets me while I take her picture before sitting down next to her bed. We are in a large room with space for six patients, each behind curtains, each with a dedicated nurse, each with a separate monitor and a separate work-station for the nurse. A´s nurse gives her water, and A´s response is, "Ah, what luxury." He has given her extra oxygen, and she is now sleeping, after blood-tests and checking of temperature. I hope that it will take a while before they send her back to Ullevål.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Denne bloggen er anonym. Vennligst ikke bruk As eller andres for eller etternavn av hensyn til personvern.