Stabil og våken. A er fremdeles på intensiven på Rikshospitalet, uvanlig pigg i forhold til i går, mer farge i ansiktet. Det første hun forteller er hvor sulten hun er. Deretter forteller hun stolt at hun har gått noen skritt på morgenkvisten.
"Jeg tror jeg blir skrevet ut i morgen," sier hun til meg, og jeg forteller henne at det ikke er tilfelle, men synes det er bra at hun tenker tanken. "Jeg vil bare hjem. Vil bare gjøre ingenting og sitte i sofaen."
Beredskap. Sulten skyldes at hun må faste i tilfelle noe skjer med shunten og de igjen må operere. A skal ha ny gastroskopi i dag. Fordelen med å ligge på en intensivavdeling er at undersøkelsen gjøres på avdelingen uten at hun må flyttes. Det utgjør en mindre belastning for henne. Det er godt å vite at de er i beredskap.
Det er bra at hun er frisk og våken nok til at sulten plager henne. Når en pleier knitrer med matpapir, sier hun med et lite smil: "Jeg tåler ikke at andre eter," Når hun hører at jeg tar noe ut av sekken, sier hun "Hvis du begynner å spise nå så skyter jeg deg." Jeg viser henne ipadden. Vi ler.
"Det er bra hun er svak," fleiper jeg med pleierene. "Hun er ikke til å spøke med når hun blir sulten."
Takk for veldig mange hyggelige meldinger. Både saksbehandler i NAV, tidligere leger, klassekamerater, barndomsvenner, søsken, kolleger, håndtverkere, alle i vårt nettverk heier på oss. Det er veldig hyggelig og gir styrke. Sist torsdag fikk jeg vite at en hele den menigheten har bedt for A i en synagoge i Baltimore der vi har venner. Da jeg skrev tilbake og takket, men nevnte at jeg ikke er relgiøs, svarte våre venner at det er ikke de heller, men at fellesskapet og bønn uansett gir styrke.
Jeg har lest tekstmeldinger og eposter for A -- både de hyggelige hilsnene og alle de gode valperådene som har kommet inn (vi samler alle i et redigerbare googledokument som vi deler etterhvert).
English: A, still in the ICU, is stable and growing more feisty as she is building up a hunger. Another gastrointestinal examination is due this afternoon, and in case of surgery, she is not allowed to eat anything. But she is fully concious and I am reading emails and text messages for her, to her delight. The flow through the shunt is good, the bleeding is under control, and I cross my fingers that she will be transferred back to a regular bed. She looks a lot better today, she has more color in her face, and she is very alert.
"Jeg tror jeg blir skrevet ut i morgen," sier hun til meg, og jeg forteller henne at det ikke er tilfelle, men synes det er bra at hun tenker tanken. "Jeg vil bare hjem. Vil bare gjøre ingenting og sitte i sofaen."
Beredskap. Sulten skyldes at hun må faste i tilfelle noe skjer med shunten og de igjen må operere. A skal ha ny gastroskopi i dag. Fordelen med å ligge på en intensivavdeling er at undersøkelsen gjøres på avdelingen uten at hun må flyttes. Det utgjør en mindre belastning for henne. Det er godt å vite at de er i beredskap.
Det er bra at hun er frisk og våken nok til at sulten plager henne. Når en pleier knitrer med matpapir, sier hun med et lite smil: "Jeg tåler ikke at andre eter," Når hun hører at jeg tar noe ut av sekken, sier hun "Hvis du begynner å spise nå så skyter jeg deg." Jeg viser henne ipadden. Vi ler.
"Det er bra hun er svak," fleiper jeg med pleierene. "Hun er ikke til å spøke med når hun blir sulten."
Takk for veldig mange hyggelige meldinger. Både saksbehandler i NAV, tidligere leger, klassekamerater, barndomsvenner, søsken, kolleger, håndtverkere, alle i vårt nettverk heier på oss. Det er veldig hyggelig og gir styrke. Sist torsdag fikk jeg vite at en hele den menigheten har bedt for A i en synagoge i Baltimore der vi har venner. Da jeg skrev tilbake og takket, men nevnte at jeg ikke er relgiøs, svarte våre venner at det er ikke de heller, men at fellesskapet og bønn uansett gir styrke.
Jeg har lest tekstmeldinger og eposter for A -- både de hyggelige hilsnene og alle de gode valperådene som har kommet inn (vi samler alle i et redigerbare googledokument som vi deler etterhvert).
English: A, still in the ICU, is stable and growing more feisty as she is building up a hunger. Another gastrointestinal examination is due this afternoon, and in case of surgery, she is not allowed to eat anything. But she is fully concious and I am reading emails and text messages for her, to her delight. The flow through the shunt is good, the bleeding is under control, and I cross my fingers that she will be transferred back to a regular bed. She looks a lot better today, she has more color in her face, and she is very alert.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Denne bloggen er anonym. Vennligst ikke bruk As eller andres for eller etternavn av hensyn til personvern.