27. okt. 2016

Kunsten å tenke positivt. Harelabb på Ullevål sykehus

Jeg var innom A i går kveld.  Hun virket ganske pigg.
Som vanlig var hun i det positive hjørnet.  "Bonusen med å få seg to dette er at man blir litt ydmyk," sa hun og smilte.  Hun hadde et langt arr som var sirlig sydd sammen fra navlen og opp høyre bryst.  
"Jeg har trent tre ganger i dag.  Jeg klarer ikke å trene så lenge av gangen, men jeg må trene hvis jeg skal komme hjem.  Etter snart seks uker er det ikke mye muskler igjen."  Hun viste meg hvordan hun klarte å bøye knærene, stående på gulvet.  "I går stod jeg i dusjen for første gang.  For en luksus."
Da jeg spurte hvordan det gikk med fysioterapi, fortalte hun at fysioterapeuten egentlig ikke hadde tid til å jobbe med henne.  Fysioterapeuten hadde vært innom, men måtte dra igjen uten å behandle fordi hun måtte i et "møte".
"Ernæringsfysiologen var her sist tirsdag, for seks dager siden.  Da jeg spurte hva jeg kunne spise, sa hun at det skulle jeg ikke bekymre meg for.  ´Det tar kjøkkenet seg av´ fikk jeg vite.  Jeg synes det er litt dumt for jeg vil jo så gjerne ta ansvar for min egen helse.". 
Vårt store mål nå:  få A henne hjem etpar timer på lørdagsperm.

I stopped by A last night.  She was awake and alert and I saw the scar ofter the surgery for the first time.  It seems to be healing just fine.  
As always, she was in a positive mood.  "The bonus with adversity is that it makes you humble." She smiled.  I watched her long scar, nicely stiched together, L-shaped, horisontally almost from her right hip to her navel, and then straight up vertically to her right breast.  
"I worked out three times today.  I can´t work out much each time, but I have to continue if I am to get better.  I don´t have much muscles left after almost six weeks in a bed.". She demonstrated how she would stand by the end of the bed, holding on to the bed while bending her knees.  "Yesterday I was able to shower standing up for the first time.  What a luxury!"
When I asked her if she had any help from the local pysical therapist, she told me that someone had stopped by to tell her that they did not have any time for treatment because they had to attend a meeting. 
"The nutritition expert was here six days ago, and when I asked her what I could eat, she told me, ´you don´t need to know, the kitchen will take care of it´.  Too bad for me, because I want to take responsibility for my own health."
Our big goal now is to have her home for a few hours on Saturday.  

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Denne bloggen er anonym. Vennligst ikke bruk As eller andres for eller etternavn av hensyn til personvern.

Bloggarkiv

Etiketter (ikke alle innlegg er tagget)

Følgere