7. okt. 2016

Fredag ettermiddag: Gastroskopi i gang.

Kortversjon:  Etter nesten to døgn med fasting, ble A akkurat trillet inn til operasjonsstuen for gjennomgå en gastroskopi for være sikker på at alt ser bra ut i spiserøret.  Hun har vært våken, tiltagende urolig, litt desorientert og VELDIG sulten etter å ha fastet i snart to døgn.  Det viktigste:  Hun ser ut til å være uten blødninger og shunten gjør fremdeles jobben sin.  Så snart hun har blitt undersøkt, flyttes hun til en sengepost og får mat.  G er på RH mens jentene og jeg spiser sushi og går på kino.  Det skal bli deilig med en liten pause.

English:  A is undergoing gastrointestinal examinations.  She has not eaten for 48 hours, and she is very hungry.  Once the examination is over, provided that everything is ok, she will get her own room, she will be fed and she will get rest.

Nå har A fastet i to dager og hun er på vei inn til gastroskopi, selv om alt ser fint ut.  I dag morges insisterte hun på å gå på do, godt støttet av pleier.  Da jeg var oppe hos henne, rett etter lunch, var hun sulten, kvikk, nesten hissig, men fremdeles positiv.  "Det beste er at jeg lærer så mye," sa hun Men, hun var også litt uklar på hvor hun var.  "Jeg skal jo skrives ut i morgen," sa hun, og jeg måtte si, eh, nei, du blir nok her en stund til.  En lege beroliget meg; det er ikke uvanlig at pasienter som ligger lenge på intensiv blir desorienterte.  Den gode nyheten er at det går over.

Hun fikk vann på fra en liten svamp, men det er også det hun får.  Jeg venter i kafeen på Rikshospitalet, den er nesten tom for folk fredag ettermiddag, og høstsolen skinner ligger lavt og lager lange skygger både ute og inne.   Såsnart A har gjennomført gastroskopien og våkner fra narkose, skal hun få næring og legges på enerom for å få mest mulig fred og ro.  Det blir bra tror jeg.

I kveld skal vi spise godt og gå på en kino med min far.  Det blir en deilig avveksling.  I morgen får vi besøk av min tante som skal hjelpe H å valpesikre huset.  På søndag drar vi til Elverum for å hente valpen.  H gleder seg enormt.  K blir med.  Det er deilig for meg, for jeg merker at jeg begynner å bli litt sliten av kontinuerlig beredskap (som godt kan pågå en god stund fremover).

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Denne bloggen er anonym. Vennligst ikke bruk As eller andres for eller etternavn av hensyn til personvern.

Bloggarkiv

Etiketter (ikke alle innlegg er tagget)

Følgere