Livet går videre

Det er lenge siden jeg har skrevet her. Høsten har vært travel med travelhet. Vi er inne i en fin rytme. Vi er i ferd med å avfinne oss med at livet har tatt en annen vei. A går på trening nesten hver dag -- yoga, kiropraktor, synspedagog, logoped, balansetrening, akupunktur. Trenerne er håndplukket av henne basert på kjemi og kompetanse. En gang i uken er hun sammen med IA - en flott dame som assisterer A. De kjører ærend -- A jo ikke lappen -- gjør ting i huset, eller går en tur. Hver mandag kommer H og går tur med A.
Jeg har ansvaret for frokosten. Spretter opp før syv, steker omelett, smører matpakker, lager te, maser på jentene om å spise opp, hører på nyhetene, står ved kjøkkenbenken til 0730. Da farer jentene ut døren, og vips er vi alene igjen. Da drikkes det kaffe, avisen leses, og en gang mellom åtte og ni starter jeg arbeidsdagen. Jeg forsøker å trene tre ganger i uken -- i arbeidstiden -- og er hjemme ved halv seks tiden. Da har A laget middag, og resten av kvelden er vi sammen. Drikker te, leser aviser, prater, hjelper til med lekser. I blandt ser vi en episode av Simpson, og ved titiden legger vi oss. Forsøker i hvertfall. Ofte har jeg mailer jeg leser før vi legger oss, forsøker å få ting unna.
Vi har begynt å holde foredrag sammen. A har gitt ut bok. I dag var vi på gradering i Tae Kwon Do for H.
- Jeg ser mye bedre enn da jeg var her i mai, så A gledesstrålende. Vi satt på matter på gulvet og så på H som hoppet rundt på midten av gulvet i hvit drakt. - Forrige gang kunne jeg nesten ikke se noen ting.
Dette er noe av det jeg elsker med A. Hun ser fremgang hele tiden. Hun kommenterer sin egen fremgang, alltid noe å glede seg over, alltid noe å se frem til.
I morgen starter en ny uke. Jeg gleder meg til hver dag, og nyter livet med min fantastiske familie.