Lørdag morgen

Det er ikke så mye å fortelle.  Det går sakte fremover.  I går fortalte A at hun for første gang siden slaget kunne se tredimensjonalt.  Jeg beundrer hennes evne til å hele tiden se det positive i alt som skjer.  Se det positive i at hun føler hun sjangler litt mindre.  Se det positive i ansiktet som har blitt litt bedre.  

"Jeg føler at jeg blir litt sterkere hver dag," sa hun i går.  "Jeg er overbevist om at jeg kommer til å bli ganske frisk.  Og at slaget -- sett i ettertid -- vil vise seg å være en god ting.  Det gir meg mange muligheter til å se livet på nye måter, glede meg over nye ting.  Jeg tror det gir meg en ny innsikt."

Jeg tror det har gitt oss alle en ny innsikt.  Jeg lyttet til en TED Talk med en indisk professor som snakket om Tatas utvikling av en bil til $2000.  Verdiene til Tata Group er innovasjon, empati, engasjement  (innovation, compassion, passion).  Det slo meg at vi som familie nok har blitt litt mer compassionate -- litt mer opptatt av andre, litt mer obs på hva vi kan hjelpe til med, litt mindre opptatt av oss selv, litt mindre opptatt av tant og fjas, og kanskje også litt mer obs på hva andre går igjennom.  

Foredraget fikk meg også til å tenke på hvordan våre møter med Gjenstridige og NAV har vært så ubehagelige nettopp fordi disse organisasjonene virker kjemisk renset for empati.  Når man er skikkelig på knærene så er det ofte medfølelsen, forståelsen, menneskeligheten som gjør en stor forskjell.  A husker fremdeles pleieren som for 15 år siden ga henne vann og snakket til henne med en vennlig og hjelpsom stemme den natten da hun lå på en intensivavdeling nærmest i koma.  Og vi kommer aldri til å glemme fraværet i menneskelighet som vi har opplevet kanskje spesielt hos NAV og Gjenstridige.  NAV hvor en ansatt spurte A om hun hadde et "problem", Gjenstridige hvor vi måtte hyre en advokat for å rekke hjem til en begravelse tiltross for at legene hadde gitt grønt lys for hjemreise.

Men i dag er vi hjemme, det er lørdag, vi er i ferd med å våkne, jeg skal lage frokost, og i dag skal vi ikke gjøre noe særlig.  Gå en tur kanskje.  Lage vafler.  Svime litt.  Det trenger vi alle sammen.