Fredag: på vei mot Sandnessjøen

Dagene stryker seg forbi oss nesten umerkelig. Livet ombord er nesten uvirkelig, det er som om landskapet utenfor ikke eksisterer,som om kulden, kampen for tilværelsen, barna som skal på skolen, jobbene som skal gjøres, bilturene i regn og snø, maten som skal fraktes, all fisken som skal hentes opp, skattene som skal inndrives, alle jobbene som skal gjøres, alle livene som leves på disse karrige knausene, det føles fjernt, slik våre tidligere liv føles fjerne i den nye situasjonen etter As slag.
A og jeg våknet kvart over syv i dag mens enorme fjell passerte forbi vinduene og lanskapet umerkelig hadde forandret seg over natten. Vi sovnet til endel sjø, båtens gynging minnet oss om vår egen ubetydelighet i naturens favn. i går kveld, før middag badet S, H og jeg i jacuzzien på dekk ni mens vi seilet inn til Svolvær i stiv kuling. En ørn svevet over oss der vår hvite hud krøllet seg i det varme boblebadet mens vi betraktet fjellene, skyene, og Hurtigrutens flagg som stod rett ut fra masten.
Vi er i ferd med å finne en rytme. Når vi våkner - sitte i hver vår lenestol i den innbegyde balkongen ikledd en morgenkåpe, pratende om livet mens havet passerer utenfor. Kommentere husene vi ser langs vannet, tenk hvor mange liv man kan leve, hvor mange steder som huser lykken eller ulykken. "Tenk om man gifter seg med feil partner og må bo på et slikt sted," sa A i dag morges, og det minnet meg om at vi alle må leve med våre egne liv, uansett hvordan de utvikler seg.
Det som slår meg er hvor vanskelig det kan være å beholde selvbildet når man blir syk. A har dårlig samvittighet fordi hun føler at hun er en byrde for oss. Jeg forsøker å fortelle henne at det ikke er tilfelle; "du er den samme," sier jeg. "Det er noen ting du ikke kan gjøre, men du er det mennesket du er. Du har dine tanker, din sans for rettferdighet, dine preferanser, din smak, de tingene du liker, det du ikke liker, dine interesser, vår felles historie, våre felles interesser, og ikke minst våre felles barn, det er disse tingene som gjør at du er deg, det er disse egenskapene som definerer deg, og i mitt hjerte er du fremdeles den samme fantastiske kvinnen jeg giftet meg med for femten år siden. Slaget har ikke forandret det som er deg, og det må du ikke glemme. Ikke glem hvem du er."