Tirsdag kveld på hytta

Det var bikkjekaldt med minus 14 da vi kom hit i går kveld etter middag på gården. Mine svigerforeldre vartet opp med rådyr og sendte med oss egg og brød da vi dro bort til hytta. De er gjestfrie og rause langt utover det man kunne forvente i en tid hvor vi trenger det akkurat litt mer enn vanlig.
Her på hytta var soveværelset varmt etter at jeg var innom for en tid tilbake og satte på en lunk.
I dag kom jentene inn i vår brede seng ved åtte tiden, og jeg leste resten av Tom Sawyer hvor han blir borte med Becky i hulen og finner skatten og igjen blir byens helt. En fantastisk godt skrevet bok. S bemerket at Twain "...skriver mye mer avansert enn mange andre forfattere på den tiden..."
Vi hadde med oss litt mat, og i dag spiste vi egg med bacon utgått på dato 26.9.2009. Det smakte fortreffelig. Etter frokost gikk vi - ikledd varmedresser - ut og hentet ved, testet skiene i puddersneen og A datt rundt i den dype sneen mens hun forsøkte å bære ved fra vedskjulet.
Tidligere på dagen, mens vi enda lå i sengen spurte jeg hva hun ville gjøre i dag.
"Bare være her," svarte hun. "Det er ikke noe for meg å gjøre hos mine foreldre."
"Men må du gjøre noe?" spurte jeg. "Kan du ikke bare være der. Hva er det du ønsker å gjøre?" Hun ristet på hodet. "Jeg vil bare bli frisk. Jeg føler meg så ynkelig." Stemmen hennes var igjen tynn og trist.
Jeg var borte noen timer i dag. Før jeg dro satte jeg en bolledeig, og jentene bakte boller i mitt fravær. Jeg var tilbake her ved sekstiden, med handlekurver og middag. Kjøkkenet, etterlatt ryddig da jeg dro, var rotete igjen, og jeg merket at jeg var irritert. Ikke fordi A hadde rotet, men fordi jentene ikke hadde løftet en finger for å gjøre det hyggelig. Jeg var kanskje litt streng mot jentene, og fikk påpakk av A. "Du oppnår ingenting." Jeg nikket. Hun hadde rett.
Lagde middag, og etterpå sovnet jeg på sofaen mens jentene ryddet etter middagen. Nå er klokken snart elleve, alle har gått opp, og jeg og Dixie er alene igjen her nede. Henns snorking blander seg med lyden av oppvaskmaskinen.
Nå skal jeg også legge meg. Flytte jentene over i sine egne senger, teipe øyet til A, lese litt, kjenne mattheten som brer seg i kroppen, og rolig sovne inn etter en dag hvor vi bare har vært sammen og hvor det egentlig ikke har skjedd noen ting. Det er deilig å være her.