Kortversjonen: A ser mye bedre ut, er ved stadig bedre mot og får fjernet stenten i spiserøret i dag. I følge legen er A hjemme før jul: Hun vil trenge 6-8 ukers rekonvalesens. A var mest opptatt av å få pusset tennene (12 dager siden sist) og av å få satt seg opp i sengen. Hun ønsker ingen besøk foreløpig. Hun vil bli flyttet tilbake til Ullevål (de sa ikke når) og fulgt opp derfra.
English: A looks much better today, her spirit is higher, and today, the stent in her lower gastrointestinal tract will be remove, one week after it was inserted to stop the bleeding.
Etter en rolig kveld og natt, var jeg oppe ved syvtiden, trente, ryddet kjøkken og spiste frokost med jentene. Syklet til Rikshospitalet kl ti, og angret etter bare 100 meter på at jeg ikke tok på meg vanter og skjerf. Jeg registrerte frost på plenen der solen enda ikke hadde fått komme til.
På sykehuset kom jeg rett inn i en forelesning. Fem medisinerstudenter stod andektig og badet i høstsolens lys utenfor rundt A og lyttet til en lege foredra. Det var den samme som hadde operert henne sist torsdag, snakket.
En av studentene hadde hånden på magen til A mens legen fortalte hvordan hun kunne føle hvor milten var. Jeg lyttet interessert, og A blandet seg stadig i samtalen med kommentarer. I løpet av 15 minutter fikk vi en god oppsummering av As sykehistorie, om sammenhengen mellom slaget og blodproppen, og hva som kan ha forårsaket det. Da vi var alene tilbake på tomannsrommet, sa hun, " jeg tror, for første gang, ser jeg sammenhengen mellom blodet, prematur fødsel, hjerneslag og blødningen i spiserøret."
Alt er en del av det samme sykdomsbildet, og mye kunne ha vært unngått hvis vi hadde insistert på en mer grundig hematologisk utredning og oppfølging. Det er rart å tenke på at flere av As komplikasjoner og sykdom kunne ha vært unngått hvis vi og helsevesenet hadde vært mer proaktive.
Ved 11-tiden hadde vi en fin samtale med legen som behandlet A. Shunten har forflyttet blodstrømmen og redusert det høye trykket som forårsaket blødningene i spiserøret. Sjansen for blokkering reduseres for hver dag som går. Han fortalte at en komplikasjon KAN være forhøyede ammoniakkverdier i As blod. Dette kan ha midlertidige kognitive konsekvenser som glemskhet, mild disorientering etc. Noen av effektene kan reduseres gjennom endret diett.
Vi fikk også vite at shunten kom fra en avdød donor. Rikshospitalet er det eneste sykehuset i Norge som bruker vener fra avdøde donorer og dette reduserer sjansen for komplikasjoner. I resten av landet der man bruker shunten laget av kunstige materialer, noe som fører til flere blokkeringer, flere operasjoner og større sjanse for komplikasjoner som infeksjoner. Snakk om flaks.
Vi fikk vite at det vil ta seks til åtte uker å få A tilbake. Men, sa legen, "det er to ting vi vet: Leger vet ikke alt, og svaret er ofte et sted mellom en og null." Det syntes jeg var godt sagt, og jeg ga ham terningkast for tydelig språk uten for mye lingo.
Etter legesamtale var det tid for fysioterapeut. Da terapeuten spurte hva hun ville, sa A at hun gjerne ville forsøke å gå til toalettet. Terapeuten fikk forhandlet frem et komprimiss der A fikk satt seg på sengekanten, karet seg opp i stående stilling i en gåstol (en "prekestol") og gikk ett skritt mens terapeuten og to pleiere støttet henne. Bare det var en kraftanstrengelse.
Neste stopp var en gastroskopi på formiddagen for å fjerne stenten. Hun ville gjerne at jeg skulle være med, så da portøren kom, tasset jeg rolig etter portøren som freste gjennom korridorene med lydløse skritt.
Vel fremme på gastoavdelingen ble vi møtt at to pleiere som fikk henne flyttet over på et undersøkelsesbord mens de snakket rolig med henne.
Da legen kom ga jeg A en klem og sa, "dette er nesten som taxituren hjem etter en lang flytur. Dette går fint," før jeg spaserte bort til kafeteriaen og kjøpte en kjøttkaker og vaffel. Det gjelder å feire så mye man kan. Nå sitter jeg her mens den lave høstsolen legger vakre skygger over den flislagte plassen utenfor og nyter roen mens venter på at A skal bli ferdige med fjerning av stenten i spiserøret. Jentene spiser lunch med bestemor, og jeg kjenner på en ny ro, men merker også at jeg faktisk er ganske sliten. Det er et godt tegn.
English: A looks much better today, her spirit is higher, and today, the stent in her lower gastrointestinal tract will be remove, one week after it was inserted to stop the bleeding.
Etter en rolig kveld og natt, var jeg oppe ved syvtiden, trente, ryddet kjøkken og spiste frokost med jentene. Syklet til Rikshospitalet kl ti, og angret etter bare 100 meter på at jeg ikke tok på meg vanter og skjerf. Jeg registrerte frost på plenen der solen enda ikke hadde fått komme til.
På sykehuset kom jeg rett inn i en forelesning. Fem medisinerstudenter stod andektig og badet i høstsolens lys utenfor rundt A og lyttet til en lege foredra. Det var den samme som hadde operert henne sist torsdag, snakket.
En av studentene hadde hånden på magen til A mens legen fortalte hvordan hun kunne føle hvor milten var. Jeg lyttet interessert, og A blandet seg stadig i samtalen med kommentarer. I løpet av 15 minutter fikk vi en god oppsummering av As sykehistorie, om sammenhengen mellom slaget og blodproppen, og hva som kan ha forårsaket det. Da vi var alene tilbake på tomannsrommet, sa hun, " jeg tror, for første gang, ser jeg sammenhengen mellom blodet, prematur fødsel, hjerneslag og blødningen i spiserøret."
Alt er en del av det samme sykdomsbildet, og mye kunne ha vært unngått hvis vi hadde insistert på en mer grundig hematologisk utredning og oppfølging. Det er rart å tenke på at flere av As komplikasjoner og sykdom kunne ha vært unngått hvis vi og helsevesenet hadde vært mer proaktive.
Ved 11-tiden hadde vi en fin samtale med legen som behandlet A. Shunten har forflyttet blodstrømmen og redusert det høye trykket som forårsaket blødningene i spiserøret. Sjansen for blokkering reduseres for hver dag som går. Han fortalte at en komplikasjon KAN være forhøyede ammoniakkverdier i As blod. Dette kan ha midlertidige kognitive konsekvenser som glemskhet, mild disorientering etc. Noen av effektene kan reduseres gjennom endret diett.
Vi fikk også vite at shunten kom fra en avdød donor. Rikshospitalet er det eneste sykehuset i Norge som bruker vener fra avdøde donorer og dette reduserer sjansen for komplikasjoner. I resten av landet der man bruker shunten laget av kunstige materialer, noe som fører til flere blokkeringer, flere operasjoner og større sjanse for komplikasjoner som infeksjoner. Snakk om flaks.
Vi fikk vite at det vil ta seks til åtte uker å få A tilbake. Men, sa legen, "det er to ting vi vet: Leger vet ikke alt, og svaret er ofte et sted mellom en og null." Det syntes jeg var godt sagt, og jeg ga ham terningkast for tydelig språk uten for mye lingo.
Etter legesamtale var det tid for fysioterapeut. Da terapeuten spurte hva hun ville, sa A at hun gjerne ville forsøke å gå til toalettet. Terapeuten fikk forhandlet frem et komprimiss der A fikk satt seg på sengekanten, karet seg opp i stående stilling i en gåstol (en "prekestol") og gikk ett skritt mens terapeuten og to pleiere støttet henne. Bare det var en kraftanstrengelse.
Neste stopp var en gastroskopi på formiddagen for å fjerne stenten. Hun ville gjerne at jeg skulle være med, så da portøren kom, tasset jeg rolig etter portøren som freste gjennom korridorene med lydløse skritt.
Vel fremme på gastoavdelingen ble vi møtt at to pleiere som fikk henne flyttet over på et undersøkelsesbord mens de snakket rolig med henne.
Da legen kom ga jeg A en klem og sa, "dette er nesten som taxituren hjem etter en lang flytur. Dette går fint," før jeg spaserte bort til kafeteriaen og kjøpte en kjøttkaker og vaffel. Det gjelder å feire så mye man kan. Nå sitter jeg her mens den lave høstsolen legger vakre skygger over den flislagte plassen utenfor og nyter roen mens venter på at A skal bli ferdige med fjerning av stenten i spiserøret. Jentene spiser lunch med bestemor, og jeg kjenner på en ny ro, men merker også at jeg faktisk er ganske sliten. Det er et godt tegn.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Denne bloggen er anonym. Vennligst ikke bruk As eller andres for eller etternavn av hensyn til personvern.