Et skritt frem, ett tilbake

A er tilbake på intensiv etter at hun igjen begynte å blø i spiserøret da en ukesgammel stent skulle fjernes.  Blødningen er nå stoppet, men hun er innlagt på intensiv til "observasjon".

A is back in the ICU after experienced bleeding in the gastrointestinal tract (again) when they removed the stent this afternoon that was placed there last week to stem the bleeding.  The bleeding is supposedly under control, but she is being "observed" at the ICU.  

Jeg har vært innom rommet hennes og tatt med meg hennes eneste personlige eiendel, tannbørsten jeg tok med meg i dag morges.  Brillene og mobilen hennes er borte i transporten fra Ullevål.  Jeg må få dratt innom for å finne tingene hennes på Ullevål, men foreløpig har jeg andre ting å tenke på.   Jentene er med bestemor.  

En bønn til sykehuset.  (Og det er ikke meningen å klage).  På sykehuset sitter alle pårørende med nesen i mobilen hele tiden -- for å oppdatere familie, for å lese seg opp på diagnoser eller for å underholdes i en vanskelig tid.
Men:  I en krise er det stressende når mobilen går tom for strøm.  På hverken Rikshospitalet eller Ullevål er det mulig å få ladet der man oppholder seg.  Det hadde vært fantastisk hvis det var nok tilgjengelige stikkontakter på alle tenkelige steder for lading av mobile enheter.  I kafeen på Rikshospitalet burde det være en på hvert bord.  Nå har hele kafeen har kun en stikkontakt, strategisk plassert slik at den ikke kan nåes fra noe bord.  Selv på pårørende rommene er stikkontakten under bordet og bak sofaen.  Kan noen tipse rette vedkommende?