Norge sørger og vi er sjokkerte

I går ble hele Norge rammet av en forferdelig tragedie. Vi var på hytta uten fjernsyn eller særlig nettforbindelse, men fulgte det som skjedde via radio og Twitter. Senere så vi bildene på fjernsyn, og i dag våknet vi opp til nyheten om at over 80 mennesker ble drept på Utøya alene. Ufattelig å forstå hva dette betyr for de pårørende og de som er alvorlig skadde. Ufattelig å forstå at noen kan hate så mye at de kan gjøre noe slikt. Og ufattelig å forstå hvor mye lidelse og ikke minst sorg som ligger foran oss når vi alle skal klare i leve videre.
Senest i går morges, altså før vi visste hva dagen skulle bringe, sa vår yngste datter (12), "Pappa, jeg kunne tenke meg å melde meg inn i en politisk ungdomsorganisasjon." Nå tenker jeg det er det riktige svaret. At Stoltenberg har rett: Vi må møte terroren med enda mer åpenhet, enda mer demokrati, enda mer politisk engasjement. At vi må bli bedre til å tåle meninger vi ikke er enige i, og til å være villige til å utsette våre egne meninger for møtet med andres kritiske blikk. At vi må trene oss på å håndtere vår uenighet med språk, ikke vold, at vi må fortsette å utvikle de mekanismene som gjør at vi kan håndtere våre ulike meninger på en måte som hindrer vold, som fremmer konstruktiv handling.
Det er ikke grupper men enkeltindivider som utfører ugjerninger. Å stereotype folkegrupper fører lett til "rasisme" i en videre forstand enten det gjelder skiløpere i nordmarka, politiske eller relgiøse grupper eller folkeslag.
Det er også viktig å huske på at all smerte, all sorg -- som glede --er dypt personlig. Vår smerte, vårt tap blir ikke større eller mindre ved at andre opplever smerte og tap. Vår smerte står kun i forhold til egen smerte. Et rift i egen finger blir først ubetydelig når vi opplever en større smerte.
Vår statsminister sier vi skal møte dette med mer åpenhet. Det er en helt riktig visjon. Jeg er sikker på at Stoltenberg snakker om mer enn transparens, talefrihet og frihet til å realisere sitt eget potensiale. Å være åpen handler også om at vi møter andre med en åpen hånd, et åpent sinn og et åpent øre, slik vi selv ønsker å bli møtt når vi treffer andre.