Sommerferie mandag: vi kjører med snøplog.

Tårene til A dryppet ned i grønnsakssuppen jeg har spist den siste uken for å gå ned i vekt. S er på sommerleir, H har vært hos svigers i dag, og når vi har litt tid for oss selv, blir det til at vi snakker om samlivet, om fremtiden og om vår måte å takle dette på.
As humør veksler, og det gjør mitt også. Når hun forsøker å ikke vise hva hun føler mister jeg kontakte med henne og da blir jeg irritabel. Jeg trenger å ha kontakt med henne, men når hun viser hva hun føler er det utmattende. Alikevel foretrekker jeg det siste. Jeg vil heller ha henne gråtende enn stille. Heller en tåre i suppa enn et jernansikt som i ønsket om å ikke plage oss andre blir til en fremmed.
"Hvordan skal man forholde seg til fremtiden?" spurte A. Vi satt ved lunchen. Så utover den flotte naturen utenfor. "Vi må jo tro at den blir bedre. Det kan jo ikke fortsette slik som nå. Vi kan jo ikke høre på alle realistene som forsøker å fortelle oss at det ikke blir noe bedre. Det kan vi ikke bruke til noe."
"Det er en balansegang," sa jeg. "På den ene siden kan vi ikke forvente oss at ting blir slik det var. Men vi kan ikke slå oss til ro med slik det er nå heller."
Da jeg sa det så jeg for meg en brøytebil med en snømåke som står 90 grader mot snøen. For å få snøen ut av veien, for å ikke bare skyve ting foran oss må vi vinkle plogen slik at vi skyver ting til side, legger dritten bak oss. Hvis ikke blir veien for tung.
"Jeg drømte at jeg kjøpte presang til fødselsdagen din og så hadde du kjøpt den samme gaven til deg selv. Jeg følte meg fullstendig ubrukelig," sa A i dag morges.
Jeg drømte om en arbeidsplass hvor alle sa opp jobben fordi de ikke fikk sende epost til barna sine i arbeidstiden.
"Jeg lurer på hva det er som gir oss påfyll," sa A. "Hva er det du trenger? Hva trenger jentene? Hva trenger jeg for at vi skal komme oss videre?"
Den som visste det.
Men: Akkurat nå er vi på ferie. Men ferie fra slaget får vi ikke. Og til de som er rundt oss: Vi lever fremdeles i en krise. Vi kan ikke late som om dette ikke skjer. A slag overskygger alt annet. For annet år på rad.