Søndag

Vi hos svigers idag. A og jeg var på voksenfest i går med 50 personer. A klarte seg fint - satt på kjøkkenet og snakket med etpar personer av gangen. Da vi gikk ved 12-tiden var hun ganske sliten. "Det er rart å bli påminnet hvor naturlig det er for alle andre å være helt frisk, og hvor lite det er igjen den jeg var, " sa hun på veien hjem.

Vi feirer svigermor idag men en kjapp svipptur. A og jeg snakker om klimakrise og befolkningsekplosjonen, om urbanisering. A sitter på kjøkkenet, vil gjerne hjelpe til. Utenfor er det sne, men allerede nå -- i slutten av januar -- føler jeg at det blir lysere.

"Jeg synes jeg får litt mer følelse i ansiktet for hver dag," sa A da vi våknet i dag morges. Jeg synes også det. Lammelsen i høyre side av ansiktet er der fremdeles, hun ser fremdeles ut som to ulike personer i ett ansikt, men det er som om lammelsen er i ferd med å slippe taket. Øyet kan nå nesten lukke seg igjen på egen hånd. Smilet (som enda ikke sitter så løst som før) strekker seg millimeter for millimeter innover i den lamme siden av ansiktet, lik en hær som sakte sloss seg frem i fiendlig territorium.