Lørdag morgen -- er det for kaldt til ski?

Jeg våknet idag av A som gråt. "Jeg føler meg så ubrukelig. Du må ta hele støyten både for jentene og meg," sa hun.
"Det skal du ikke tenke på. Hva viktigere kan jeg gjøre enn å ta meg av dere? Hvor ville jeg heller være enn sammen med dere?"
Litt senere serverte S oss kaffe på sengen. Hun har spesialisert seg på "slagkaffe" -- en latte hun dekorerer med en blomst og mandarinbåter. Man kan også bestille en "pro" kaffe som kommer uten pynt.
Etter ferdigdrukket kaffe sovnet jeg igjen sammen med S og registrerte at A stod opp for å en tur med Dix. En drøy time senere ble jeg vekket av As stemme. "Dix har stukket av igjen. Jeg mistet henne. Du må dra å hente henne."
Et halvt minutt senere ringte telefonen fra noen som hadde funnet henne, og jeg hev på meg klærene, følte meg som en brannmann på utrykning, og sammen kjørte vi -- A i varmedress og jeg i en gigaboblejakke -- å hentet Dix som hadde dratt til sitt sedvanlige alter: søplekassene bak den lokale Kiwibutikken.
Deretter handlet vi frokost, dro hjem, jeg fikk ryddet opp kjøkkenet etter gårsdagens breiflabbmiddag, jentene ble skånsomt vekket, og nå klokken 12 står brunchen på bordet.
Etterpå skal vi på pepperkakeknuseparty, deretter på rakfisk og A driver allerede å lager planer for søndagen også. Jeg håper på litt varmere vær så det er mulig å gå på ski uten at nesen faller av.
Vi er ved godt mot - As syn er bedre, bare litt dobbeltsyn igjen, og ansiktet fungerer bedre selv om det ikke er helt på plass. Hun bruker laaang tid med å svare på sms -- egentlig bedre å tekste til meg så kan jeg lese opp for henne eller hun kan ringe deg tilbake.