Fredag: fødselsdagens forløp

Jeg vekket A og jentene på sengen med varm kakao og kaffe kl. 0630 idag. Brettet var uten gave fra meg -- jeg fant rett og slett ikke presangen jeg ønsket å gi henne da jeg reket hutrende rundt i Oslo sentrum torsdag kveld -- men S hadde skrevet et brev og lagt det i en gammel flypostkonvolutt. Da vi hadde sunget fødselsdagssangen, leste A høyt:

"Kjære Mamma
Dette er en gave (fra meg til deg)! Jeg håper du vil nyte godt av det.

Gratulerer med dagen og 44 år er mye, men du er ikke gammel av den grunn! Mitt blomstrende håp er at du vil kunne lese for meg på sengen igjen. Jeg er virkelig ikke sint på deg, du er mitt store ideal og jeg ser opp til deg!:-). (Her måtte A stoppe og gråte en skvett).

Jeg er sikker på at jeg snakker for alle her når jeg sier "tvi tvi A".

Men ikke bare disse ordene er gaven, nei! Jeg tror du vil like det gaven er:

Luksus og kur, kaffe når du vil og på sengen. Massasje og kos -- så mye du vil ha -- i to uker!

Gratulerer så mye med dagen og riktig godt nyttår.

Hilsen S. Happy Birthday!"

Etterpå spratt jentene opp, jeg lagde omelett, smurte matpakker og fikk jentene ut. Drakk en kopp kaffe med A, leste avisen for henne og meg selv, og halv ti kjørte jeg henne til fastlegen. Fastlegebesøket var for å få ny sykemelding -- et krav fra NAV. Fastlegen presterte å ikke ville skrive ut en sykemelding for mer enn en måned. "Hva tror han egentlig?" sa A irritert da jeg så henne senere på dagen. "Hadde jeg ikke visst bedre skulle jeg tro han vil ha meg ned dit bare for å tjene penger." Gitt As progresjon og funksjonshemming, er det neppe sannsynlig at hun kan jobbe før til høsten. Det virker veldig merkelig at han insisterer på at hun må komme til ham en gang i måneden for å få fornyet sykemelding.

Senere på dagen, etter å ha jobbet noen timer, kjøpte jeg presang til A -- en handlevogn med hjul og en veldig sterk hodelykt (som jeg også har ønsket meg, ja jeg innrømmer det;-). Da jeg kom hjem ved 17-tiden idag, lå A å forsøkte å sove mens mobile pep i ett kjør med gratulasjoner. På bordet stod det to blomsterbuketter, og noen J og C hadde vært innom med presang (tusen takk!).
Presangene ble åpnet med en gang, og hun ble veldig glad for handlevognen.
Senere grillet vi middag til As foreldre -- breiflabb, laks, grønnsaker og tilslutt en ordentlig kake som jeg hadde smuginnkjøpt.

Nå er Dix luftet, kjøkkenet er ryddet, de andre sover, og jeg er også klar for å køye. Jeg tror A har hatt en hyggelig dag. Det siste hun sa før hun la seg, var, "Øyet mitt føles mye bedre. I dag ser jeg for første gang ikke dobbelt." Hun så på meg, og jeg kunne se at øyet har blitt mye bedre. Kjaken henger fremdeles, og hun er fremdeles en "flatere" utgave av seg selv, men jeg begynner å skimte den A jeg hadde før slaget og det er deilig. "Tenk deg hvor mye vi har å glede oss til," sa hun før jeg gikk ut i kulden med bikkja.

Tusen takk til deg som har tenkt på oss, som har sendt henne eller meg en mail, eller en blomst eller presang. Ha en strålende helg.