Torsdag kveld - alle sover

Bløtekake er kjøpt inn til fødseldagsfrokosten i morgen. Kjøkkenet er ryddet, mat er handlet, mailer er besvart, barn er lagt, og jobber er avsluttet. I morgen gleder jeg meg til å gå på ski, kjøre A til fastlegen, betale en idiotisk regning på 54 kr til kemneren for forsinket innbetaling (hvorfor får ikke vi kreditnotaer når NAV er fem måneder forsinket med sine utbetalinger?) og lese igjennom heftet "Barn og unge med nedsatt funksjonsevne - hvilke rettigheter har familien?" i forbindelse med at jeg skal møte bydelen på mandag for å skaffe mer hjelp med S.

Det er bikkjekaldt ute fremdeles, og vi krøller oss sammen i vårt hi. A blir bedre. I går var hun hos øyelegen som var strålende fornøyd med fremgangen. Idag var hun synspedagogen som også syntes hun hadde gjort store fremskritt. "Det er bare så irriterende at jeg ikke ser det selv," sa hun ikveld før hun sovnet. "Jeg synes jeg er så slapp, men jeg forstår jo at jeg faktisk gjør ganske mye hver dag."

Jeg har hatt tre hektiske dager denne uken, men i morgen roer det seg ned på ettermiddagen, og da kan jeg begynne å forberede middag til As foreldre og søster som kommer på besøk. Lørdag rolig middag hos naboen - den årlige rakfiskmiddagen -- og søndag kanskje en skitur igjen. Neste uke er det også hektisk med jobber og møter og logistikk. Men det er deilig å komme tilbake til hverdagen. Sakte, forsiktig, nølende. En dag av gangen.