Torsdag kveld på hytta

Det er egentlig deilig at det ikke skjer så mye her. Når jeg først kjenner etter merker jeg jo at jeg er ganske sliten. Sov 12 timer i natt, måtte ha en times lur etter frokost, og igjen etter middag. Nå, før elleve, er jeg igjen stuptrøtt og lykkelig etter en deilig dag. Det er bare A som mangler.
Etter strandturen idag grillet vi middag, prosjektet nå er å få jentene til å rydde mer. "Hvem vil dekke på?" spurte jeg mens jeg stod utenfor å passet på to lekre biffer. "Ikke jeg," sa H. "Flott, da dekker du av. Det er mer arbeide, men det vet du vel," sa jeg. "Eh, jeg vil gjerne dekke på," sa H. "Ok, så du vil gjerne ha den minste jobben," spurte jeg. "Eh, nei. Jo. Jeg kan jo hjelpe S da når hun skal rydde av," sa hun.
Etter middag la jeg meg nedpå. Da jeg våknet var kjøkkenet og stuen fullstendig ryddet. Bordet var vasket, ikke en potet, ikke en ert på gulvet. "Mamma har skjemt oss bort, pappa. Alle sammen. Nå er det vår tur til å skjemme bort mamma."
Etter luren dro vi til gården til As foreldre som ligger en km. unna. Der vanket det NRK2, bringebær, fløte og sukker. Jentene dusjet og etterpå satt vi rundt kjøkkenbordet med As foreldre og yngste søster. Svigerfar leste fra Ss notater fra New Jersey. "Tenk om mamma kunne bli frisk nå med en gang," skrev hun, og jeg tenkte hvor mye kreativ energi som ligger i ønsketenkningen. Tenk om hun ikke hadde fått slag. Tenk om vi ikke hadde truffet hverandre da vi gjorde. Tenk om amerikaturen hadde gått som planlagt, tenk om vi bare hadde fløyet hjem, pakket sommerklærene og dratt på hytta. Grillet og trent oss gjennom sommeren slik vi pleier. Pakket og vasket oss ut av hytta. Klaget over alt regnet. Det helvetes regnet. Fire uker med kortspill og turer til lokale kunstgallerier og museer. Desperate besøk på Mosseporten, Galleri F15, irritable over innesitting, handling på polet i Moss, besøk til venner i traktene, vafler på Moss Horten ferja, dugg på rutene, gråe himler, agurknyheter, alt dette har vi sluppet unna. Nå er livet fylt av mening, ingen klager på været, vi har viktigere ting å snakke om, ingen bekymrer seg over nesten noe som helst, nå er det bare her og nå, en enorm lykke over å være sammen, over at A er i live, over at vi alle er i live.
A har hatt to besøk idag av en søster og en nær venn. Jeg bekymrer meg over at hun får for mye besøk, men vet også at hun savner folk. Det er en fin balanse. Skal snakke med henne om dette i morgen.
NÅ skal det soves, drømmes, batterier skal fylles opp, kroppen skal hvile. I rommet ved siden av høres pusten av jentene, og bak der igjen stillheten.