Tilbake i NJ - A er lettere å forstå!

Landet på Newark kl. 1620 idag. "business or pleasure?" spurte en puertorikasnke immigrasjonsoffiseren. "Neither," sa jeg og forklarte situasjonen. Han fortalte sporenstreks om sin bror som var på den puertorikanske olympiatroppen og som hadde hatt slag, før han tok fingeravtrykkene mine og ønsket meg lykke til.
Fra flyplassen gikk turen rett til A. Jeg møtte jentene utenfor, de på vei hjem, jeg på vei inn.
Hun sov da jeg kom, men våknet av stemmen min, satte seg opp i sengen, ga meg en stor klem, jeg klemte forsiktig, og da hun snakket, merket jeg at det var stor fremgang. Sist jeg så henne på søndag var det vanskelig å forstå hva hun sa. Nå var det vesentlig lettere.
"Jeg er fremdeles svimmel," sa hun. "Jeg klarer fremdeles ikke å gå uten å få støtte. Jeg er sterk som en bjørn, øvelsene de gir meg her er jo bare tull, og dessuten er jeg jo omtrent den eneste unge, så oldingene ser på meg med misunnelse. Nei, jeg er nok snart klar for litt mer konkurranse." Alt dette sa hun omtrent uten at jeg trengte å spørre henne si det om igjen.
Dro fra A ved 1930 tiden, tok jentene, barna i huset og G med på sushi, og deretter amerikansk iskrem. Det har nå begynt å gå opp for jentene hva dette innebærer, og spesielt S er engstlig. Men det kommer til å gå seg til, og vi gjør det vi må gjøre.