Plan b: A flyttes til Rikshospitalet og blir antagelig operert i kveld

Kortversjon: A er stabil på respirator men flyttes til Rikshospitalet og blir antagelig operert i kveld etter at de vanlige virkemidlene for å stoppe blødning ikke har gitt resultater. Dette er en eskalering av en allerede alvorlig situasjon.

I ettermiddag mislyktes legene i å fjerne blodproppen i venstre nyrevenen.  Jeg var inne hos A, gråt litt og ga henne en klem før jeg tørket tårene og dro hjem og laget en god middag til jentene og mine svigerforeldre.  Svigerfar hadde kjøpt frossenpizza, men jeg har ett prinsipp (lært av A):  når det krise er det skikkelig mat som gjelder.  

I det jeg skulle sette meg til bords, rett før kl. 18, ringte telefonen og en alvorlig lege spurte hvor fort jeg kunne komme meg ned til en ny samtale. 

Jeg ringte K, As legeveninne, inhalerte middagen og 20 minutter stod både K og jeg på intensivavdelingen der vi ble møtt av to alvorlige leger (en indremedisiner og en karkirurg) og en smilende intensivpleier.  Vi gikk inn i et rom og jeg ba om og fikk lov til å ta opp samtalen på min mobiltelefon.  

De gikk rett på sak.  Det vanlige løpet med å forsøke å tette blødningene ikke hadde fungert. Det ville ikke nytte å fortsette med dette.  Jeg ventet på at de skulle komme til plan B som viste seg å være kirurgisk inngrep.  Ta bort milten.  Rydde opp i en spaghetti av tette vener og finne nye baner for blodet slik at trykket lettes og årsakene til blødningene fjernes.   

"Ville du anbefalt dette inngrepet hvis det var din kone?" spurte jeg.  Begge legene nikket umiddelbart.

Etter samtalen gikk jeg inn til en A som sov mens respiratoren gjorde jobben sin.  Tenk hvor heldig jeg har vært som er sammen med deg, sa jeg lavt til henne (tror ikke hun kunne høre meg), satt en stund, men hadde ikke ro, ga henne en klem før jeg gikk ut.  Vel ute av avdelingen lastet jeg lydopptaket av legesamtale og sendte det til to erfarne legevenner.  På vei hjem snakket jeg med med en av dem, T, og ringte tilslutt hundeopdretteren R som vi var hos sist søndag for å finne ut om det er mulig å forsinke leveransen av Hs valp.  

Nå er vi standby og venter på telefon fra sykehuset.  As mor overnatter.  K og jeg har forklart jentene og svigermor hvor alvorlig det er, og vi er alle preget av stundens alvor.