28. sep. 2016

C har det bra. Nyter stillheten og vissheten om at så mange vil oss vel.

Hvordan går det med C oppe i det hele?  Trenger jeg en hånd å holde i?  
Svaret er at jeg nyter stillheten og fraværet av kontinuerlig kontakt som denne bloggen muliggjør.  Jeg holder A i hånden selv om hun ikke er bevisst.  Den eneste jeg egentlig vil snakke med nå er A.  Derfor venter jeg tolmodig på at hun skal våkne. 

Når det stormer slik det gjør nå vet jeg at fokus og energi krever stillhet (når det er mulig) og vissheten om at mange bryr seg. I kriser minimerer jeg telefoner, unngår å svare på hvordan jeg har det, ikke fordi jeg ikke vil snakke om det eller fordi jeg har det spesielt ille, men fordi det å hele tiden flytte fokus, det å hele tiden fortelle den samme historien tapper meg for energi.  Unntaket er når behovet for distraksjon og trøst melder seg.  I dag lot jeg meg distrahere med en hyggelig lunch og en tur i en lokal elektronikkbutikk.  I bilen ringte jeg en venn jeg ikke har sett på alt for lenge.  I går kjøpte jeg nesten en robotstøvsuger.  When the going gets tough, the tough goes shopping.

En bekjent og jeg diskuterte livet forleden og han sa at han hadde vært heldig som hadde gått igjennom livet uten noen spesielle kriser.  Jeg tror ikke kriser og lykke utelukker hverandre, jeg tror de forsterker hverandre og at lykken er noe vi til en viss grad kan velge.  A sier alltid, jeg var heldig som overlevet slaget. 
A og jeg har ofte snakket om hvor heldige vi er, og selv om vonde ting skjer føler jeg meg heldig.  Heldig som er sammen med A, heldig som har de barna jeg har, heldig som har det livet jeg har, og heldig som har lært så mye av våre efaringer.  Lykke krever ikke så mye, for oss har det vært å nyte kaffekoppen på trappen foran hytta om morgenen, samværet med flokken, et samvær som ikke alltid innebærer kontinuerlig samtale, men som handler om vissheten om at de andre er der selv om vi ikke sier så mye.  
Årene etter at A fikk slag har vært noen av våre beste år, like gode som årene før slaget og slik skal det forstsette.  Våre kriser har minnet oss hvor viktig det er å være sammen, spise måltider sammen, være på hytta sammen, ta tid til gode samtaler.  A har hele tiden sagt, livet forandrer seg hele tiden.  Vi har ikke kontroll.  Det gjelder å nyte hvert sekund.  

Hvordan har jeg det akkurat nå?  Jeg føler meg heldig.  Jeg har mange mennesker jeg bryr meg om.  Og jeg vet at vi alle vil hverandre vel.  

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Denne bloggen er anonym. Vennligst ikke bruk As eller andres for eller etternavn av hensyn til personvern.

Bloggarkiv

Etiketter (ikke alle innlegg er tagget)

Følgere