Jeg sitter i kafeen på Rikshospitalet. Kaffen er kald, salaten fortært, og helt tilfeldig traff jeg TS, nyfødtlegen som hadde både H og S i deres mest kritiske fase. Han satte seg ned og slo av en prat, og det var deilig å snakke om noe annet. Vi oppdaterte hverandre på livet og jeg satte ham inn i situasjonen. Det var deilig å tenke på noe annet.
Mens vi småpratet ringte K, As legevenn. Hun hadde snakket med en av legene på teamet som opererer A og de er optimistiske på at dette går bra. De har bestemt seg for å ikke ta milten, og det gjør jo ting enklere. Nå konsentrerer deg seg om å få ryddet opp i blodsystemet slik at det ikke bygger seg opp blodtrykk som forårsaker fremtidige blødninger slik tilfellet var med blødningen i spiserøret.
Ute skinner solen, på min indre skjerm er jeg tilbake til den vakre høstdagen da vi giftet oss, og jeg redigerer bilder og skriver dagbok, en fin måte å koble av på.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Denne bloggen er anonym. Vennligst ikke bruk As eller andres for eller etternavn av hensyn til personvern.