Magetrøbbel. A er på Ullevål

"Jeg er litt kvalm" sa A, midt i møte i går.  Hun kom seg til en vask før hun spydde litt blod.  Jeg tenkte umiddelbart at det var snakk om et nytt slag, men det trodde hun ikke.  Hun har hatt en forstørret milt, og vi tenkte begge at dette hadde noe med milten å gjøre. Jeg hjalp A ned på en sofa og jeg fikk umiddelbart kontakt med en hyggelig dame på 113 som fikk sendt en ambulanse.  Jeg ga henne As sykehistorie.  Slag.  Har ikke balanse.  Lam i halve ansiktet.  Ekstremt høy smerteterskel.  Ikke la dere lure!, sa jeg.  Hun fremstår som mye friskere enn hun muligens er.  Jeg kjenner typen, sa damen på 113.
Etter ti minutter ble hun hentet av en ambulanse, og på det tidspunktet var hun piggere.
Før hun ble rullet ut, ble vi enige om at jentene og jeg skulle fortsette møtet, og ta kontakt senere.  "Det blir bare mye venting," sa hun før hun ble rullet ut av to unge ambulansepersonell.

Det at vi fortsatte vårt møte, forbløffet vår samtalepartner som syntes det var litt uvirkelig at vi ville fortsette møtet.  "Vi har vært ute en vinterdag før," sa H (21) tørt.  S (17), nikket.  Senere i møtet sovnet hun.
Etterpå dro vi tre på Peppes og spiste middag, og deretter kjørte jeg jentene hjem.
Vel hjemme, pakket jeg det mest nødvendige til A:  Tannbørste, mobillader, et lesebrett (Kindle), ipad, rent undertøy, et varmt sjal, øyedråper og etpar rene sokker.  Hodetelefoner til lydbok.  Jeg snakket med henne på telefonen fra Ullevål.  "Jeg har det som plommen i egget," sa hun beroligende.
I bilen, på vei ned til Ullevål, snakket jeg med min svigermor og min far og fortalte dem hva som foregikk.  Ikke noe alvorlig.  En forstørret milt.  Litt blod i magen.  Det ordner seg.

Da jeg kom ned, var A ved godt mot.  Hun hadde fått en seng nærmest døren på et tremannsrom, og så uforskammet frisk ut.  Jeg hjalp henne med å laste ned en lydbok, og hun kjøpte A Shepherd´s Life som hun har villet lese.  Jeg hjalp henne med å avlyse noen avtaler fredag.  La merke til at hun allerede hadde avlyst noen selv også.  "Må avlyse.  Er på Ullevål.  Spyr blod.  Kos dere.  Klem, A."
Plutselig ble hun kvalm og jeg rakk såvidt å få tak i en pose før hun begynte å kaste opp.  Denne gangen var det ganske betydelige mengder blod som kom opp, og jeg hadde min fulle hyre med å etterfylle med poser.  Jeg fikk ringt på pleiere, og i løpet av kort tid var det to stykker som skiftet på sengen og tilkalte en lege.
Etter en stund fikk vi beskjed om at de hadde snakket med legen som ikke kom men som ga henne intravenøs væske og satte på en henne elektroder så de kunne overvåke hennes tilstand.  Hun fortalte at hun følte seg pigg igjen.  Jeg dro ved 22-tiden og oppdaterte svigermor på vei hjem.
Vel hjemme drakk jeg te med jentene og oppdaterte dem på situasjonen.  "Jeg håper det ikke er alvorlig," sa H.  "Det er det neppe," sa jeg med min roligste stemme.
Vi sovnet ved 23-tiden etter å ha sette en episode av Modern Family på Netflix.  Det var som en vanlig dag.  Jeg sovnet momentant, og våknet kl. 0700 til en melding fra A om at hun får en full gastroundersøkelse på morgenkvisten.  "Elsker deg og vet at jentene er i de beste hender.  Føler meg bra.  Er i gode hender!  A."
Da jeg kjørte S til trikken kl. 0815, tenkte jeg på alle menneskene på vei til jobb, og at en av de kanskje skulle bidra til å gjøre A bedre.  Det var en fin tanke.
Planen i dag er å holde sms kontakt med A og eller gå på jobb som vanlig.  Det gjelder å holde hodet kaldt.  Jeg oppdaterer her på bloggen hvis det er noe å fortelle.