Seks år senere -- og bedre enn noensinne.

Nå er det over seks år siden Ane fikk slag.  Tiden som er borte har gått fort.  Det er bare nåtiden som går i vanlig tempo.
Ane snakker om livet etter slaget.  Vi er liksom ferdige med det, selv om det preger livet vårt i stor grad.  Ting tar lengre tid, men vi vet det.  Sånn er det bare.
Ane er ikke lenger så skeiv i ansiktet -- hun ble operert før sommeren -- men er fremdeles lam i halve ansiktet.  Men det å ikke se så skjev ut har gjort en stor fordel.  Forleden sa hun, - nå kunne jeg faktisk tenkt meg å spise ute en dag.
Ane skriver ikke så mye for tiden, men det hun skriver finnes på hennes blogg, Slag, ferdig, gå?

Vi er lykkelige sammen -- og hver for oss.  Vi lever rike liv, setter mer pris på de små ting, og minner hverandre på hvor heldige vi faktisk er -- hver dag.