A ser mye bedre ut etter operasjonen men faren er ikke over

Den nesten fire timer lange operasjonen av ser ut til å ha vært vellykket og vi senker trusselnivået fra rødt til oransje.  A mistet ganske lite blod, de tok ikke ut milten slik vi forventet og vi tror den underliggende årsaken til blødningene i spiserøret er nøytralisert.

Slik vår legevenn K forklarer meg dette, har legene tatt en vene fra bekkenet og lagt den fra veneområdet rundet lever og milt til den store hulvenen.  På denne måten har de snudd blodstrømmen slik at det høye trykket rundt leveren har normalisert seg.  I tillegg har de stoppet blodstrømmen i noen av utposningene i nedre del av spiserøret og øvre del av maven.  

Nå håper vi at den forflyttede venen forblir åpen slik at trykket til de blødende venene forsvinner.  Utsiktene til det er ganske gode.

Vi, K, jentene og jeg, var inne hos A ganske umiddelbart etter at hun var tilbake på intensiven.  Da sov hun fremdeles, og både K og jeg var enige om at hun så mye bedre ut enn før operasjonen.  En vennlig intensivpleier informerte oss om at hun kommer til å bli holdt sovende til i morgen.  

Etter visitten hos A dro min svigermor hjem til gården mens jentene og jeg hentet sushi som vi har spist hjemme hos K.  Nå drar vi hjem, og hvis noen vil sende oss en melding er det veldig hyggelig.  Nå kan det til og med hende at jeg svarer!  

Takk for "radio-silence!"   Det var veldig deilig å ha en fullstendig uforstyrret ventetid.  Jeg brukte tiden til å skrive dagbok, drikke tynn sykehuskaffe og se på gamle bilder av A.  

Maken til bryllupsdag skal man lete lenge etter.  #griseheldig.

English  Thursday 5pm: A is back from surgery and is sleeping in the ICU at Rikshospitalet in Oslo.  The surgery has been characterized as successful, and when I saw her after the operation, she looked much better than she did pre-surgery.  Today was our 21st wedding anniversary.  It started out lousy but ended up better than I could have hoped for.