Torsdag kveld: A er på Sunnaas

A dro til Sunnaas tirsdag kveld, og skal være der til i morgen.  Hun er der for å gjøre en evaluering - kan hun få igjen førerkortet?  I den siste tekstmeldingen låt hun ikke så optimistisk.  Ei heller da jeg snakket med henne på telefonen.  

"Jeg må få igjen synet mitt først," sa hun.  Samsynet er enda ikke på plass.

S (vår 11 årige datter), sa i dag da hun ble spurt hvordan det går med A, "det går fremover.  Hun har begynt å trøste igjen.  Lenge har hun ikke hatt overskudd til å trøste noen andre enn seg selv.  Nå har hun begynt å trøste oss.  Det er et godt tegn."

"Det er slik for alle mennesker," sa jeg.  Vi var i bilen på vei til byen for å kjøpe fjellstøvler til leirskolen i neste uke.  "Ingen klarer å ta seg av noen andre hvis de ikke er friske.  Det ligger i menneskets natur å ta vare på seg selv først.  Hvis vi ikke klarer å ta vare på oss selv, klarer vi heller ikke å ta vare på noen andre.  Jeg tror det må være slik."

"Men hun kunne jo ha trøstet oss også," sa S.

"Ja, og nå gjør hun det.  Nå har hun begynt å få igjen overskuddet."

I morgen henter vi A tidlig og drar rett til hytta.  Det skal bli deilig med noen dager i stillhet uten internett eller mobildekning.  Jeg har kjøpt inn mat og drikke.