Onsdag: 15 års bryllupsdag i dag.

I dag er det femten år siden vi giftet oss. Datoen var ikke tilfeldig valgt. 29. september var nemlig vår første datters termindato. Uheldigvis ble hun født allerede til Santhans, veide 600 gram og var ekstremt dårlig. Allerede i begynnelsen av juli det året - i 1995, bestemte vi oss for at vi trengte å ha ting å glede oss til, og jeg tror det var A som fridde til meg mens vi var på Aker Sykehus.
Ting gikk jo ganske fort med oss. Vi ble kjærester i slutten av november 94, bestemte oss etter tre dager for at vi ville være sammen, A ble gravid i slutten av desember, og etter å ha vært sammen i litt over syv måneder satt vi plutselig ved en kuvøse på Aker Sykehus med et dødssykt barn. Da vi giftet oss 29.9, var vi veteraner, vi hadde gått fra krise til krise, men ting hadde såvidt stabilisert seg for datteren vår, hun veide da 1370 gram, og hadde såvidt blitt tatt av respirator.
Bryllupsdagen vår var altså litt utenom det vanlige. Vi hadde vært på sushi med forloverne dagen før, var litt tunge i hodet, og da vi kom stripyntet til Tinghuset, ble vi møtt av våre nærmeste. Etter vielsen (hvor vi brukte ringene til mine oldeforelde som de hadde kjøpt på Tiffany´s i New York i 1912), hadde vi en mottagelse på Stopp Pressen i VG bygningen hvor våre venner og kollegaer var invitert på et glass vin. Det var alt vi hadde råd til.
Deretter dro vi til en lunch med våre besteforeldre og så til Aker for å ta bryllupsbilder sammen med H.
På Aker ble vi møtt av hele avdelingen som samlet seg til et gruppebilde hvor vi står stripyntet omkranset av hvitkledde leger og sykepleiere - mennesker vi hadde et nært forholdt til etter måneder i kontinuerlig krise (H ble ikke utskrevet før 15 november 95).
Pleierne hadde pyntet H med en liten kjole, og hun fikk for første gang forsøke å puste selv under fotograferingen mens en pleier stod utenfor synsvinklen og ga henne litt ekstra oksygen.
Hs hånd var så liten at hun holdt i min giftering som om den var en turnring - med hele hånden inne i ringen. På kvelden var det femretters festmiddag på gården i regi av Rune P. Da var vi 25 til bords og vi måtte improvisere talene våre i bilen på vei ut fra sykehuset hvor vi hadde prioritert H fremfor taleskriving. A var kledd i en sort drakt innkjøpt dagen før, og jeg hadde på meg en ny dress innkjøpt i forb. med ny jobb.
Og vips - nå har det gått femten år, kanskje de beste årene i våre liv. I denne perioden har vi fått to barn, vi har bodd flere år i USA, vi har skiftet karrierer, boliger og fått nye venner. I disse årene tror jeg aldri jeg har angret på det valget jeg tok da jeg bestemte meg for at det var A jeg ville være sammen med. Ikke en gang har jeg opplevet at jeg har tvilt på min beslutning. På mange måter føler jeg meg som en ekstremt heldig mann.
Dagen feires med en ekstra latte på kjøkkenet før A stikker til behandling. Den store feiringen skjer i neste uke på Hurtigruta fra Kirkenes til Bergen. Det ser vi frem til.