Fredag: "NAV er ikke noe for syke mennesker"

I uken som gikk har jeg fått en purring på kr. 60 fra Skatteetaten, -- renter på en tre dagers forsinket innbetaling av forskuddskatt -- formulert som en uforskammet purring med trussel om tvangsinndrivelse av beløpet.  I dag fikk jeg en annen gave fra det offentlige:  En gråtende A som hadde vært på møte med NAV.  

"Han spurte om jeg hadde et problem," sa A med spinkel gråtekvalt stemme da jeg hadde hentet henne.  "´Tror du virkelig jeg ville ha vært her hvis jeg ikke hadde et problem,´ svarte jeg.  Sjelden har noen fått meg til å føle meg så mye som en B-vare.  Saksbehandleren min kom ikke til dette "informasjonsmøtet´.  Han som var der visste ingenting, en ung fyr.  De har jo ikke opplevet noe her i livet, men gjør sikkert så godt de kan.  Informasjonmøte? Jeg føler meg like dum.  Jeg har ikke fått vite noen ting," sa hun og viste meg en folder med utprintede kryptiske powerpoint slider hun hadde fått med seg på vei ut.  "De tilbød seg ikke engang å hjelpe meg å gå.  Jeg var den dårligste av alle.  Det virker som de tror jeg forsøker å lure dem for penger.  Jeg har aldri vært med på noe liknende.  Eller kanskje er det bare jeg som er bortskjemt."

"Du er vel ikke akkurat bortskjemt etter et år med slag.  Du er vel ikke akkurat bortskjemt med servicegraden når du ikke har fått utbetalt noen penger fra NAV siden begynnelsen av juni.  Hva om vi ikke hadde hatt god nok økonomi til å dekke regningene?" sa jeg mens jeg tenkte på alle skrekkhistoriene vår legevenn har fortalt om fortvilte mennesker som tyranniseres av en brutal byråkratisk blekksprut hvor den armen ikke vet hva den andre gjør.    

"Du må være frisk for å ha med NAV å gjøre," sa A.  "Det er så vanskelig, og de har jo ikke informert meg om at jeg har fått innvilget videre støtte.  Folk tror det er lett å uføretrygde seg.  Det er det ikke."  Hun gråt.  "Det er forferdelig å ikke kunne gjøre noe.  Å være redusert til en person som ikke kan hjelpe seg selv.  I tillegg skal man mistenkes for å forsøke å lure systemet."

Vel, dette var starten på helgen.  Jeg må innrømme at kombinasjonen av NAV som forsinker utbetalinger med flere måneder (dette skjedde også i fjor, er det systemets måte å skaffe seg renteinntekter på?) kombinert med Skattetaten som sitter som en pitbull i skinnleggen etter etpar dagers forsinkelse, skaper -- berettiget eller ikke -- et ganske stort raseri i en pårørende.  Hvor mange mennesker er det der ute som går til grunne pga offentlig sendrektighet i utbetaling av legitime stønader og mistenkeliggjøring av alvorlig syke mennesker?

S og jeg drar til fjells denne helgen mens A og H er alene hjemme.   Jeg har handlet inn det mest nødvendige til dem.  

Ha en fin helg.