A snakker fremdeles mye om slaget sitt, men det blir lettere og lettere å pense samtalen over på andre ting. Det er ganske deilig.
Jeg synes hun blir bedre, litt bedre hver dag. Riktignok går det med museskritt, men hun blir sterkere, synet blir bedre, selv om hun fremdeles sjangler, selv om hun fremdeles virrer med venstre hånd.
Det som forundrer oss er at ikke flere vet om KA Klinikken på Skøyen. USA-utdannede Mikael som behandler A er kjempegod -- entusiastisk, kunnskapsrik og hyggelig å jobbe med.
Men det er merkelig at hverken Sunnaas, Catosenteret eller Slagavdelingen på Ullevål nevnte KA Klinikken da vi spurte dem om de kunne anbefale en god fysioterapeut. Det er spesielt rart gitt at KA Klinikken spesialiserer seg på folk med nevrologiske skader. Vi lurer på hva det kommer av. Kan det være fordi de ikke har avtale med kommunen? Kan det være fordi de er private? Det er jo veldig rart.
Det er også rart at så få steder henvender seg til slagpasienter -- gitt at slag er landets fremste årsak til uførhet og den tredje hyppigste dødsårsaken.
Ellers oppdaget jeg at rett og slett glemte femtirårsdagen til en av mine nærmeste venner som fylte år i mars. Beklager E! Dette kom frem i en bisetning da vi hadde fint besøk fra USA i dag.
Nei, nå skinner solen og vi skal ta farvel med våre amerikanske venner, pakke noen bagger og hive oss i bilen til Hvaler.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Denne bloggen er anonym. Vennligst ikke bruk As eller andres for eller etternavn av hensyn til personvern.