Tusen takk for alle hilsene

Kjære venner! -- tusen takk for så mange hyggelige meldinger, mailer og telefoner. Beklager at jeg ikke har fått svart alle. Jeg vet også at mange nøler med å ta kontakt, du vil ikke "bry" oss, føler kanskje at de ikke har sett oss på så lenge osv. Ofte har jeg selv følt det slik når folk utsettes for kriser, "jeg vil ikke bry de nå, de har nok å tenke på, det er jo sålenge siden vi traff hverandre, osv." Når vi nå er i en krise -- vit at det er helt feil å tenke slik i forhold til oss. Du bryr oss ikke, du viser at du bryr deg. Det er en vesensforskjell. Det er usedvanlig hyggelig å bli heiet frem slik vi har blitt av en supportergjeng som er mye større enn vi hadde forestilt oss. Jeg beklager hvis jeg ikke får svart på alle meldinger -- det betyr ikke at vi ikke får dem. Vi blir veldig glade for å høre fra dere.

Etter at vi kom hjem, har intensiteten dratt seg opp betraktelig spesielt på sms som jeg alltid har en pavlovsk tendens til å svare på, noe som igjen avstedkommer en tilsvarende reaksjon fra avsender, helt til man tilslutt skriver "ok" og får et utmattet "ok" tilbake. Har derfor "lukket butikken" og unnlatt å svare -- uten at det betyr at jeg ikke blir glad for hilsner. Tale til bestemor skal skrives, døgnrytmen skal justeres, bunker med kvitteringer og post skal sorteres, koner og bikkjer skal luftes, barn skal kjøres, mat skal lages, klær skal vaskes, ubehagelige mailer fra forsikringsselskaper skal takles, og nære familiemedlemmer skal trøstes mens leger og andre profesjonelle skal takles med en pårørendes kombinasjon av vennlig takknemlighet og pågående nyskjerrighet.