Lørdag

Hytta kl. 22. Vi er på vei i seng. Jeg har satt en deig til i morgen. Vi har spist en bedre middag -- grillet kylling i sennepssaus. Sjokoladeis. Latte med varm melk. Jeg har klippet gresset. A har fått pedikyr og har øvd på sine logoped øvelse. Smile. Åttetall med tungen. Vi har vært på stranden. Besøkt P og A har badet i havet. Krabbet over svabergene, ned badetrappen, vente på brennmaneten som måtte karre seg vekk, la kroppen synke ned i det kalde vannet, kjenne at det faktisk var varmt! Grønt! Forfriskende. Ligge i en fluktstol. Sove med et håndkle over seg. Kjøre hjem. Sove. Løpe. Hjelpe A til utedoen. Skifte lapp på øyet. Legge på salve. Lage mat. Servere drink -- Campari/tonic, Fanta til jentene, klippe plenene, A som minner meg på det -- har du lagt merke til at jeg ikke har mast på deg idag? Ja, særlig. Du maser, men på din underfundige måte. Hun har ikke glemt hvor ting er. TImeren ligger i vinduskarmen. Kamera henger i gangen. Badedraktene ligger i øvre skuff til høyre. Ikke noe i veien med hukommelsen. Ikke noe i veien med replikken. Solen som går ned. Det grønne gresset. Bestefar som kommer forbi med hesten. T som kommer forbi med blomster og hvitvin. Jeg som løper, svetter, tenker på hvor viktig det blir å holde formen. Hvor vanskelig det er å ta imot hjelp. Hvor mye som må gjøre av meg. "Nå får jeg igjen for å ha skjemt deg bort," sier A. "Vi har begge skjemt hverandre bort," sier jeg.
Jeg bader med jentene. På veien tilbake til hytta tenker jeg at jeg ikke må glemme det viktigste: at det er her og nå som gjelder. At jeg må nyte dette: gå med mine døtre foran meg, min yngste som holder meg i hånden. Tenke på artikkelen jeg leste i Amagasinet idag om sorgen over barn som flytter ut. Det er nå som gjelder. Her og nå. Små hender som vil holde i min. Det blir ikke bedre enn her og nå.