A svømmer etter tur til Diner

Klokken 1830. Vi er nesten alene på Faircourt. Vi har laget en videohilsen hjem, og nå trener A i bassenget. Rundt og rundt svømmer hun mens hun forsker å trene på balanse, svømmer med et brett mellom bena og balanserer med armene, svømmer med en isoporstrimle under armene og skaper fremdrift med bena, svømmer brystsvømming, rundt og rundt med en lapp foran øyet, konsentrert slik jeg elsker å se henne, seriøs, fokusert, i zonen om du vil. Det er kaldt i bassenget, sier hun. Tar armbøyninger på grunna, vi hører lyden av en gressklipper i nærheten, det er fuktig idag, lummert, stille, solen lyser opp løvtrørene og skaper området med lyse lysegrønne mønstre i det mørkegrønne. Vannet er blått, A gjør yoga øvelser nå. Jeg lurer på om jeg kan begynne på et annet kurs til høsten, sier hun. Det er jo verd et forsøk, for å se om det går mener jeg, sier hun. Hun sitter på huk. Ser fremfor seg, alvorlig.
Jeg hentet henne som vanlig ved fire tiden etter å ha hatt en hel dag for meg selv. Vi dro til dineren vår og debriefet, jeg sendte en fax fra mobile til care manageren og sa at vi gjerne ville at hun skulle bestille en ny MRI fra Colubmia Presbyterian, leste igjennom dagens epost, snakket med jentene, og A fortalte at hun har begynt å få en reaksjon, at hun gråter mer. Det er slik for slagpasienter, sa hun mens vi drakk kaffe fra de hvite muggene. Det er akkurat som om jeg har blitt så ydmyk og takknemlig fordi jeg har overlevet. De sier at selv om man blir helt frisk så blir livet aldri helt det samme. Det er som om slag skaper en ny type ydmykhet for livet. For at alt kan skje. Jeg ble sittende ved siden av lederen for slagenheten idag. Du har tatt dette på en imponerende måte, sa hun. Du kommer til å oppleve at ting forandrer seg, men du er tapper. Jeg har lagt merke til deg. Du er tapper.
Keith maser fremdeles på at jeg skal chante. Jeg har foreløpig ikke giddet det, men vi får se hva som skjer. Alle sier at de er imponert over min fremgang, men jeg tror ikke noe på det.

A er oppe av vannet nå, har tatt på seg en hvit badekåpe. Vi skal lage middag, ribeyes, poteter og salat. Jeg ser frem til en iskald lettøl. Livet i krise kunne vært mye værre.