Etter slag: Er umiddelbar attføring en selvfølge i Norge som i USA?

I min naivitet har jeg sett for meg at vi kjører A omtrent rett fra Gardemoen til Sunnaas eller tilsvarende sted -- med skyfri himmel og rene laken. Men nå fikk jeg nettopp en melding fra H som skriver om en annen jente, S, i midten av 30 årene som fikk slag i Norge for noen uker siden. Etter en uke på sykehus ble hun sendt hjem for å vente på rehabilitering. Vi snakker om en kvinne som A -- i sin beste alder med små barn. Når vi ser hvor opptatt man her i USA er av å komme i attføring med en gang, og når vi ser hvor effektivt det er -- både på motivasjon og målt i ren effekt -- så merker jeg at jeg blir opprørt -- ikke bare er det vondt (og demotiverende) for den det gjelder å måtte vente på rehab -- men det er også dårlig økonomi!

Unnlater man å prioritere denne gruppen fordi slag som oftest rammer eldre mennesker? Jeg vet ikke nok om helsevesenet, men ser at attføring er helt avgjørende for å ikke ende opp med varige men.